Om å bli voksen

Det skremmer meg så det, å bli voksen. Jeg kjenner at jeg er ikke klar for det. Vet ikke hvordan folk klarer det. Angsten kom samtidig med informasjon angående praksis. Hvordan skal jeg som ikke klarer de få timene med forelesning klare dag inn og dag ut i praksis med både dagvakt, kveldsvakt og nattevakt. Jeg svimler bare tanken. Orker ikke å tenke på det. «Alle» klarer det jo. Hvorfor er det så skremmende og stort da? Hvorfor er det så vanskelig for meg å klare å stå opp hver dag? Er det bare jeg som er doven? Skylder på angsten fordi jeg ikke gidder? Nei, det er ikke det. Angsten er der virkelig. Jeg vet ikke hvorfor, men den er der. Det er ikke bare en unnskyldning. Den er der faktisk. Den står der som et skille mellom meg og livet. Så lenge den er her så sterk som den er kan jeg aldri klare å bli voksen. Jeg kan aldri klare å få meg en utdanning, i alle fall ikke en jobb. Jeg kommer ikke til å  klare det såkalte livet som «alle» klarer så bra.  Hvorfor virker alt så håpløst for meg? Hvorfor klarer jeg ikke å se meg selv gå på jobb hver dag, komme hjem, lage middag, spise frokost, dusje, gifte meg, få barn? ALT, hvorfor virker alt så fjernt? Hvorfor har jeg ikke tro på meg selv? Er det innsikt eller det pessimisme? Hvordan får man styr på livet egentlig? Jeg har ikke peiling på hva jeg skal gjøre, føler jeg bare stanger hodet i veggen og har ikke peiling på hva jeg skal gjøre.

Reklamer

2 kommentarer

  1. Å bli voksen er en forlengelse av å være barn og ungdom. Det er mest utsiden som endrer seg, men du blir modigere og klokere når du tør kjenne på erfaringene dine og reflektere rundt dem. Det som er vanskelig i dag blir enklere senere, akkurart som det vanskelige for fem år siden er noe lettere i dag. Du har mer erfaring, rett og slett.

    Prøv å ikke skremme deg selv, å bli voksen er en gradvis prosess. Det er gjerne egne forventninger som skremmer og hemmer, men heldigvis går det an å styre forventningene vi har til oss selv og omgivelsene.

    Jeg tror du jobber bra med deg selv, det som kommer fram i tekstene dine vitner om dypere tanker og refleksjoner, som ikke kommer av seg selv.

    Husk at du er din hardeste kritiker. Vær snill med deg selv!

    Jeg tror de fleste er gjennom den prosessen og de spørsmålene du stiller, gjerne flere ganger i løpet av livet. Jeg tror det er sunt. Du trenger ikke gjøre alt på ett år, vet du. Det er jo ikke slik at en blir utstøtt fra samfunnet om en ikke er gift og veletablert når en er 30, heldigvis!

    .. men jeg skjønner hva du mener.

    • Jeg har ikke orket å lese kommentaren din før nå. Den var så lang, selvsagt liker jeg lange kommentarer, har bare ikke hatt konsentrasjonen til å lese den.
      Takk for gode visdomsord. Jeg tror jeg skal huske på å lese den kommentaren neste gang jeg tar meg vann over hode og ikke tror jeg takler noen ting og aldri kommer til å klare alt «det vanlige»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s