Hvem er jeg på en skala fra en til fem.

Det er nøyaktig slik utredninger føles.  Jeg hater egentlig å rangere livet mitt på tallskalaer, vil ikke overdrive, eller underdrive. Redd for å tenke at han som skriver ned svarene mine skal tenke at jeg er hypokonder, at jeg overdriver, at jeg bare er ute etter oppmerksomhet. Redd for at han skal tenke at jeg egentlig har det helt bra og ikke trenger hjem. Jeg er redd for å være ærlig. Redd for å avsløre noe. Redd for hvordan jeg skal reagere. Redd for hvordan stemmene skal reagere. Redd for hva som skal skje når jeg er ferdig og er alene etter timen er ferdig. Jeg er redd for å si noe som er usant, noe som blir feiltolket, noe jeg angrer på, noe som kan slå tilbake på meg senere. Jeg er redd for å svare forskjellig på samme spørsmål like etterhverandre. Jeg er tenker alt for mye.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s