Jeg vil ikke leve med de stemmene i hodet lengre

Jeg ser ofte over hva folk søker på for å komme inn på bloggen min, en av tingene det har blitt søkt på er «jeg vil ikke leve med de stemmene i hodet lengre» og det er en følelse jeg kjenner igjen så alt for godt.

Jeg vil egentlig ikke det jeg heller. Selv om det har blitt en vane å leve med dem til en viss grad. Jeg er veldig heldig og har god effekt av medisinene mine. Etter jeg begynte på dem så har hele livet mitt forandret seg. Jeg har gått fra å ikke klare å gjennomføre livet mitt. Jeg har gått fra å ikke orke livet mitt, til å begynne å fungere. Jeg spiser hver dag omtrent. Jeg har en nokså normal døgnrytme. Jeg bryr meg om min personlige hygiene. Jeg gjør ting normale mennesker tar som en selvfølge, med kanskje litt mer strev enn andre, men jeg gjør det. Jeg er som sagt skikkelig heldig som har god effekt av medisinene mine.

Selv om stemmene fortsatt er der, er de mye svakere. Selvsagt har jeg dager hvor jeg fortsatt blir styrt av stemmene, så skjer det ikke hele tiden. Og selv om jeg ønsker å klare meg uten medisiner så vet jeg at jeg ikke klarer det enda. Jeg har underveis måttet trappe opp på medisinene mine, jeg har sett det har vært nødvendig underveis og jeg har klart å se det før jeg har blitt skikkelig dårlig de fleste gangene bortsett fra sist gang. Det var en nederlag, ikke det å måtte starte på enda en type medisin for å holde dem i sjakk, men å ikke se det selv før det var forsent. Men slik skjer. Neste gang, hvis det blir noe neste gang vil jeg kanskje merke det selv. Uhell skjer, jeg ser på det som et uhell, selv om jeg i ettertid tok det ganske tungt.

Å måtte bli fortalt av andre at jeg er dårlig, ikke helt innse at jeg trenger hjelp, å sitte stemmepåvirket som det så fint kalles og bli fortalt at jeg trenger mer hjelp gjorde vondt. Heldigvis har jeg en behandler som tar meg på alvor. Heldigvis så har jeg et nettverk rundt meg som er trygt og godt.

Så kjære deg, du som ikke vil leve med de stemmene i hodet lengre, hvis du kommer inn på bloggen min igjen, det vil ikke jeg heller, men det finnes håp. Det går an å leve med stemmene i hodet uten at de styrer hele livet. Det går an å bli bedre, det går an å bli frisk. Kjære deg, og alle andre. Ta en titt på disse to neste bildene.

og husk, at det alltid finnes håp, du trenger ikke å bli styrt i hodet ditt, du kan bli frisk, bare aldri gi opp håpet!

Advertisements

Du er Gud og du er god

Tenk om jeg kunne sett
At du stod der ved min side
Tenk om jeg kunne kjent 
At du holdt min hånd
Tenk om jeg hadde visst
At du var der hele tiden
Ja, tenk om jeg kunne holdt din hånd
Lagt hodet på din skulder
Og bare visst
At du er Gud og du er god
At du er med og at du er her
Ja, tenk om jeg bare hadde visst
Om jeg bare hadde trodd
Om jeg bare hadde vært med deg

Tenk om tankene mine

Tenk om jeg kunne hatt tanker
som var så gode og så vakre
at alt annet kunne fordufte
kunne fly bort fra meg
opp i luften og inn i intet

Tenk om jeg hadde hatt tanker
som bare var gode og vakre
som gjorde at alt annet forduftet
fløy bort fra meg og inn i intet

Tenk om jeg hadde hatt tanker
som ikke omhandlet død og pine
som ikke overskygget alt godt
slik at alt bare ble trist og grått

Tenk om disse tankene
hadde vært om rose griser
og grønne paraplyer
og at verden bare hadde vært god