Takk

Du sitter foran meg og jeg ser på håret ditt, det er vakkert. Jeg tenker på hvor mange ganger jeg har klemt det håret. Det gjør vondt og tenke på hvordan du sakte forsvinner ut av livet mitt. Jeg tenker på alle timene du har brukt på meg. Hvor mye du har gitt meg. Alle tårene du har sett og alle bønnene du har bedt. Jeg er takknemlig, virkelig takknemlig. Alt du har gjort for meg er mer enn noen kan forvente. Men likevel syns jeg det er veldig veldig trist at du forsvinner bort, men kanskje er det et tegn på at jeg ikke trenger deg så mye lengre selv om jeg syns det er veldig veldig tomt uten deg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s