Ni å ein halle

Ni og en halv, det var mine ord for en måned eller to siden, jeg skulle rangere hvordan jeg hadde det på en skala fra en til ti, og jeg svarte ni og en halv. Jeg var lykkelig, ja jeg trodde jeg var frisk. Frisk for godt. Trodde medisinene virket og at ingenting skulle plage meg igjen. Men nå sitter jeg i det igjen. Noe er galt og jeg liker det ikke. Det gjør vondt å ha gått fra en ni og en halv til en toer på så kort tid. Det gjør vondt og vite at jeg var så god og nå ikke er det. Jeg vil jo bare ha det bra, men hva skal jeg gjøre for å få det bra?

Se min kjole

Den er vakker,
flott og rød.
Den vakreste jeg noen gang har eid.
I den finnes ingen hindringer,
ingen fordommer, ingenting.
I den er jeg bare vakker,
så skjønn, så nydelig.
I den nyter jeg livet,
og i år passet den ikke.
Jeg var for stor.

Alle normale mennesker

Jeg er så misunnelig
så sjalu
på alle disse menneskene
som er såkalt normale
vellykka
gode, flinke, perfekte
Ja, i mine øyne perfekte
Selv om de har dårlige dager
gråter og er lei seg
så ser jeg på dem som perfekte
Vellykka normale menneske
Jeg skulle ønske jeg var deg

Kjæresten min

Kjæresten min er så god. Så trygg og så behagelig å være med. Han får meg til å føle meg trygg, får meg til å føle meg bedre. Tar hensyn og elsker meg for den jeg er. Han gjør meg godt, og jeg er virkelig glad for at jeg får bo sammen med han.

Jeg vil jo bare ha det bra

Jeg burde være positiv, men dette er min blogg, derfor stiller jeg dette spørsmålet, hvorfor har jeg det ikke bra? Hvorfor er jeg ikke lykkelig? Hva må til for at jeg skal være lykkelig? Jeg vil jo bare være lykkelig