En dag med psykose

Jeg ser dem. De hvite kroppene, går rundt, danser i ring, rundt og rundt. Jeg er redd, livredd, men jeg må forbi dem. Jeg løper så fort jeg bare kan, gjennom dem, de følger etter meg og. Løper like i hælene på meg. Endelig kommer jeg til døren, åpner den og går inn. Jeg er trygg og begynner turen opp trappene og der står han, som han så ofte gjør. Ser på meg med utbrente øyne. Huden er råtten og der forbrent, han har vært død lenge. Jeg snur meg vekk, lukker øynene og åpner døra. Ansiktet hans har brent seg inn på netthinnene mine, jeg er redd, livredd.
Jeg går inn på rommet mitt, legger meg i senga og skal sove når jeg merker det, det er noen utenfor rommet mitt, nei, under senga mi. De er overalt. Jeg hører de går på loftet. Disse ekle, skumle menneskene. Jeg får ikke være i fred. Jeg er sliten og redd livredd.

Reklamer

Fem om dagen

På mandag var jeg på helsesamtale og da tok vi opp ting som alkohol, tobakk, ernæring og trening.
Mitt forhold til alkohol er ganske lite eksisterende, jeg drikker kanskje en flaske ett eller annet en gang i blant, men det er heldigvis langt fra et problem eller misbruk eller noe.
Tobakk derimot, jeg har nettopp sluttet å røyke, og savner det absolutt ikke, men jeg har begynt å snuse ganske mye, så jeg bruker mer penger på snus enn det jeg noen gang har gjort med røyk, så jeg har veldig lyst å slutte å snuse, så neste gang jeg skal på apoteket så skal jeg kjøpe nikotintyggis og se om det hjelper. Blir sikkert avhengig av det og, men det er bedre det enn snus.
Trening derimot, jeg hater å trene. Det er ikke godt et sted, det er bare stress stress stress, likevel så kom vi fram til at jeg skulle trene tre timer i uka, egentlig tre og en halv som er anbefalt, men vi begynner med tre timer. To timer badminton og en time sykling. Jeg hater det helt seriøst, men jeg klarer det nok.
Det vanskeligste vi kom fram til var å spise fem måltider om dagen, nå spiser jeg gjennomsnittlig to, og det er stor forskjell på to og fem. Men jeg skal nok klare det, det er bare en stor omvending. Som oftes er middag det siste måltidet vi har om dagen, og nå må jeg presse inn to måltider etter det igjen, og det skal holde hardt. Å ha to måltider før middag tror jeg går greit. Det er bare å stå opp og lage mat med en gang jeg våkner, i steden for å vente til klokken tolv med å gjøre det. Helst skal jeg spise en frukt om dagen og, så i dag har jeg spist et knekkebrød og et eple og skal snart spise et knekkebrød og før jeg skal opp å lage middag og kanskje bake noen knekkebrød.
For meg virker det veldig rart og spise mer for å gå ned i vekt, men kroppen går jo i sparemodus når den får så lite mat som den får og sparer på alt det den kan få, så jeg må bare spise på for nå går jeg bare mer og mer opp i vekt. Jeg håper dette virkelig kan hjelpe på vekta og på trettheten jeg hele tiden kjenner.

Noen få ord

Noen få ord skulle få meg til å gråte, få meg til å kjempe, få meg til å måtte vise at han hadde feil, og at jeg hadde rett.
«Du blir nok ikke frisk»
Det var det han sa så fint. Jeg vet ikke hva han mente med det, kanskje var det at han ikke kunne gjøre meg frisk, at samtaleterapi ikke kunne gjøre meg frisk alene, nei jeg vet ikke, men jeg tok dem til meg og de gjorde vondt i hjerte. Han hadde ikke troa på meg og det gjøre så vondt. Han, min behandler, var jo den som skulle ha troa på meg, han skulle jo hjelpe meg også sier han noe slikt. Jeg skal vise han. Det skal jeg. Jeg skal vise han at jeg kan bli frisk. Jeg skal bli frisk og stå på mine egne bein. Jeg skal klare det koste hva det koste vil.
Det gjorde meg trist, det gjorde meg lei, det gjorde meg vondt inni meg, men troll om det skulle knekke meg, for jeg skal jo bli frisk, for jeg skal jo gifte meg. Selvfølgelig skal jeg bli frisk, jeg skal vise ham!

Verdens dagen mot selvskading

I dag, 1. mars er det verdens dagen mot selvskading og det feirer jeg med å være nesten to måneder skadefri. Hurra!

Når ord ikke blir nok

Jeg prøver å si det
Jeg prøver å forklare
Men ord var ikke nok
Ingen penn kunne uttrykke det jeg ville
Ingen tegning ble bra nok
Så jeg gikk løs på meg selv
og begynte å tegne
røde små striper
som skulle si hvordan livet var
Men ingen kunne forstå
og jeg kunne ikke si det
Jeg kutte meg opp på kroppen
for smerten jeg hadde inni
kunne jeg ikke vise med ord
Kroppen min ble et maleri
for vonde følelser og hat