Jeg skulle jo være frisk. Jeg skal jo gifte meg. Det gjør så vondt. Jeg vet ikke hva jeg skal tenke. Jeg vil bare gråte. Jeg orker rett og slett ikke mer. Vet ikke hvordan jeg skal klare det. Kroppen bare roper ut av smerte. Den klarer ikke mer. Det er umulig. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg trenger hjelp.
Ord hjelper så lite jeg vet det. Men skal jeg først si noe vil jeg si noe med betydning. Denne teksten lever jeg for. Virkelig, jeg elsker det. Jeg deler det med alle jeg synes fortjener det. Her er det.
Tenk på alt du gikk gjennom i går, forrige uke, året som har gått. Stress på skolen, mas fra foreldre, kanskje har du angst, spiseforstyrrelser, depresjoner, kanskje blir du mobbet, uansett så har vi alle våre utfordringer, og bare du vet hva dine er. Tenk på det, og se på deg selv nå.
Du våknet faktisk i dag også. Du er fortsatt, til tross for alt og alle som har jobbet imot deg. Du er sterkere enn det som presser deg ned ? du er fortsatt her!
Takk for du delte det!