Nei!

Jeg sa bare nei. Bare et lite nei, så begynte det hele igjen. Nye runder med stemmer, nye runder med selvmordstanker, nye runder med kramper, nye runder med hjemlengsel og fæligheter.
Det er alltid et nei som starter det og jeg lurer på hvorfor. Hvorfor reagerer jeg så kraftig på når det er noe jeg ikke vil? Trigger det gamle minner? Minner jeg forlengst har glemt og fortrengt? Hva er det for noe som skjer? Har jeg blitt mishandlet, slått, voldtatt eller noe annet hemsk som jeg ikke kan huske.
Hva er det som gjør nei, til noe mye mer enn bare et nei?

Reklamer