Nei!

Jeg sa bare nei. Bare et lite nei, så begynte det hele igjen. Nye runder med stemmer, nye runder med selvmordstanker, nye runder med kramper, nye runder med hjemlengsel og fæligheter.
Det er alltid et nei som starter det og jeg lurer på hvorfor. Hvorfor reagerer jeg så kraftig på når det er noe jeg ikke vil? Trigger det gamle minner? Minner jeg forlengst har glemt og fortrengt? Hva er det for noe som skjer? Har jeg blitt mishandlet, slått, voldtatt eller noe annet hemsk som jeg ikke kan huske.
Hva er det som gjør nei, til noe mye mer enn bare et nei?

2 kommentarer

  1. Minner om ignorerte grenser? Det er jo ikke rart om det setter igang massive reaksjoner. Å bli respektert for de grensene en har er grunnleggende og når det ikke skjer kommer reaksjonene – ikke utad fordi det er for farlig, men innover. Vet ikke om dette stemmer for deg, det var bare det som slo meg.

    Håper det straks går over!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s