Nei, jeg er ikke bare lei meg. Men jeg var bare lei meg. Ikke deprimert, tror jeg da. Det var helt likt som å føle seg deprimert, men jeg var rett og slett bare lei meg. Og det gjorde godt!
Nei, jeg er ikke bare lei meg. Men jeg var bare lei meg. Ikke deprimert, tror jeg da. Det var helt likt som å føle seg deprimert, men jeg var rett og slett bare lei meg. Og det gjorde godt!
Hei, blir rørt av det du skriver. Har selv vært veldig psykotisk og samtidig student så føler jeg skjønner deg i mye av det du skriver her inne. Det er jo helt utrolige ting vi må gjennomgå. Når jeg tenker tilbake på psykosen min så føler jeg at jeg også har opplevd mye spennende i psykosene, men det har kanskje ikke vært slik for deg?
Lykke til med studier, det er vel ganske normal å bli frustrert, lei seg, ha depresive tanker når man holder på å friskne til. Det er en prosess man må igjennom
Spennende og spennende, jeg syns heller det meste har vært skremmende. Kan jeg spørre hva som har vært spennende?
Ett år siden sist psykose. Jeg var utrolig redd i starten og trodde det var krig, at de skulle forske på meg på sykehuset osv. Men etterhvert som jeg ble tryggere så forvandlet stemmene seg til å bli fryktelig morsomme. Plutselig var jeg på facebooksida til Mariah carey (stemmene fortalte det), og så skulle jeg være med å løse all verdens problemer med tankene mine, sammen med mariah :-). Da gikk jeg bare å lo rundt i gangene. Fikk utrolig bra kjemi med personalet så nesten så jeg savner dem tida.
Jeg kan skjønne det med å savne personalet. Jeg var innlagt i nesten to måneder på det lengeste, og på den tida rekker man å bli godt kjent med personalet.