Viggo Venneløs

Jeg har ingen venner i klassen! Og de jeg er litt med i klassen er tre stk og når vi skal deles opp på labben så skal vi være tre og tre og da skal selvsagt de være sammen, altså, jeg har ingen å være.
Jeg føler meg så som Viggo Venneløs, og jeg symter og klager egentlig ganske mye om dette, men det er en big deal egentlig og når jeg sitter med klassen og alle har noen å snakke med og være med har jeg bare lyst til å ta livet av meg. (Ikke at jeg kommer til å gjøre det da.) Det gir så mange vonde minner fra u.skolen da ingen faktisk ville være med meg. Jeg vet det er andereledes nå. Men det gir likevel så mange vonde minner. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, sjenert som jeg er. Jeg orker ikke å gå tre år uten noen venner.

3 kommentarer

  1. Jeg kan skjønne at det er veldig tungt og det virker håpløst, men det er NÅ det er slik og NÅ går over. Jeg er sikker på at du finner en utvei, en ny løsning. Du finner kanskje en venn i en person du egentlig ikke har lagt merke til før?

  2. Du er ikke alene om å ha slike tanker kjære du. Jeg får heller ikke fort venner, har vel mye med å gjøre at jeg er så stille. Men jeg prøver så godt jeg kan å akseptere situasjonen. Plutselig dukker det opp noen man kan være venn med. Jeg har få venner men det er nok. Håper det ordner seg, helt alene kan man ikke greie livet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s