Når håpet ikke er stort nok

Jeg har vært veldig opptatt av håp de siste årene, og håpet er det som har holdt meg oppe. Men i det siste har ikke håpet vært nok, eller jeg har kanskje ikke håp. Jeg føler at det aldri kommer til å bli bedre, og at det alltid kommer til å være slik her. Så håpet mitt er rett og slett ikke sterkt nok, og det er egentlig ganske vondt å tenke på, at det håpet som egentlig har holdt meg oppe hele tiden ikke er sterkt nok. At det håpet jeg har fått av Gud ikke er sterkt nok. Jeg føler nesten at jeg feiler når jeg ikke føler at det er håp for framtida, for jeg vet det står skrevet at Han har håp for framtida og at han ikke har ulykkestanker for oss, men fredstanker. Så jeg føler meg rett og slett nesten som en dårlig kristen for at jeg ikke føler håpet. Og det er jo absolutt ikke meninga at det skal være sånn, men hva skal jeg gjøre liksom? Skal jeg be mer, skal jeg lese i Bibelen. Kanskje jeg bare må tvinge meg til, for nå er jeg så langt nede at jeg ikke ser at jeg kan få håp av det, jeg føler bare at det er en byrde. Jeg er rett og slett sliten og lei av livet og jeg ser ingen håp, selvom jeg vet at det er håp der innerst inne.

4 kommentarer

  1. Det beste vi kan gjøre er å innrømme at det er slik… Du er ikke dårligere kristen fordi om håpet ikke brenner, du er like god kristen som alle andre fordi det er Jesus som gjelder, ikke våre tilkortkommenheter.

    Det var lange tider jeg gikk på viljen, jeg følte ikke håp, jeg så ikke muligheter for bedring, det var bare vondt, tungt og vanskelig. Jeg tok ikke en dag av gangen, men 5 minutter om gangen. Jeg valgte å tro ordet som sant, jeg valgte å begynne på ny hver dag, men følte ikke noe. Etter som måneder og år gikk har jeg sett en forvandling som ikke kan tilskrives andre enn Gud. Jeg forstår du ikke føler noe, og jeg ønsker og ber virkelig for deg at du skal oppleve merkbart at Gud er der med deg, for det er han. Gi ikke opp skjønningen, en dag vil det snu.

    SUPERKJEMPEKLEM til deg,
    skulle ønske du kunne få den i virkeligheten og at vi også kunne dele ord og tårer, men vit du er i hjerte og bønn. Du er så utrolig dyrebar og verdifull, vi trenger deg, gi ikke opp,

    • Tusen takk for denne kommentaren, las den i dag tidlig, men måtte lese den etter en drittdag på dagposten og.

      Jeg vet at jeg ikke er en dårlig kristen, men av og til føler man det slik, men heldigvis er det bare en følelse og følelser kan vi lære å kontrollere

      Herlig å lese den historie om å gå på viljen, det gir meg trøst, kanskje en dag jeg og vil føler noe. Jeg vet at livet ikke bare handler om å føle, men også om å vite. Og vet gjør jeg, jeg skulle bare ønske jeg følte noe og.

      Og igjen, tusen takk for kommentaren, den gjorde en dårlig dag litt bedre.

      KLEM!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s