Jeg danser

Jeg danser
i drømmene mine

Men i våken tilstand
er jeg bundet

Bundet av hat
angst og depresjon

Men i drømmene mine
der danser jeg
der er jeg fri

Gid
om bare drømmen
ble virkelig

Reklamer

Motvind

Det er tungt å sykle i motvind. Og det er det jeg føler jeg gjør nå. Jeg føler jeg sykler i motvind. Tråkker og tråkker, men kommer meg så vidt framover. Og det er så tungt. Og denne gangen er det ikke meg selv som skaper vind, det er andre, og med andre mener jeg dette fantastisk hjelpeapperatet jeg har rundt meg. Selvsagt, jeg har fantastisk folk rundt meg. Men jeg har blåste folk rundt meg og. Eller kanskje er det jeg som er blåst. Jeg som er storkrevd. Jeg som ønsker oppmerksomhet. Jeg vet ikke. Alt jeg vet er at jeg vil ha hjelp, men er ikke sikker på om jeg får det.

Er det dette de kaller depresjon?

Jeg har det bra. Jeg er ute i det fri. Jeg har fått meg jobbpraksis gjennom NAV. Jeg er med gode venner. Jeg tror på en god Gud. Jeg har så mye godt. Men likevel, likevel ønsker jeg å skade meg selv. Likevel ønsker jeg å dø. Likevel vil jeg gråte. Likevel gråter jeg. Likevel, likevel, likevel. Likevel er jeg så trist. Er det dette de kaller depresjon? Si meg, er det dette de kaller depresjon, jeg er desperat.

Og jeg er fortsatt ingenting!

I dag er dagen jeg har gått og grudd meg til i over et halvt år. Dagen der mine kjære tidligere medstudenter er ferdig utdanna. Mens jeg, jeg er fortsatt ingenting. En mottaker av arbeidsavklaringspenger som det står så fint på mine sider på NAV.no. En pause i livet. Det var det som plutselig hendte. Jeg måtte ta en pause i livet, og gjør så vondt. Jeg angrer! Jeg skulle ønske jeg hadde fortsatt. Koste hva det koste ville. I dag er jeg sint på han som overtalte meg til å slutte. Han som fikk meg til å innse at jeg var for syk, at det ikke var noe for meg. I dag er jeg sjalu på alle de som kan skrive en status om hvor flott det er å ha bestått bacheloren. Alle de som kan kalle seg ferdigutdanna. De som snart får autorasjon i posten. De som skal ut å feire. De som skal feste og ha det gøy. Mens jeg er fortsatt ingenting, og det gjør vondt!