Å medisinere bort problemene

Jeg er veldig glad for at det finnes medisiner. Jeg er veldig glad for at jeg har god nytte av medisiner. Jeg er evig takknemlig til Gud for Abilify som har gjort livet mitt MYE enklere å leve. Faktisk så har det gjort livet mitt helt anderledes. Jeg kan leve «normalt.» Jeg har fått med arbeidspraksis gjennom NAV, det hadde jeg aldri klart uten Abilify. Og nå vet jeg at det er forskjell på oss mennesker, og at medisiner funker forskjellig på forskjellige folk. Men for meg funker Abilify som en drøm! 

Men, det jeg ikke liker med medisiner er at av og til kan det virke som at psykiatrien mener det kan fikse all verdens problemer!  Jeg sliter til tider med depresjoner, og derfor vil legen min at jeg skal gå på lamictal, og det gjør jeg nå, og det er greit nok. Men jeg er SUR fordi spy-kiatrien bare vil medisinere den vekk og ikke vil gi meg noe form for annen behandling. Jeg VET at noen av mine depresjoner er situasjonsbetinget. Hendelser som gjør at jeg ikke klarer å mestre hverdagen. Hadde noen hjulpet meg og takle disse hadde jeg kanskje sluppet så «mye» medisiner. Jeg har vært i kognetiv terapi-gruppe, og de anbefalte meg å fortsette med kognetiv terapi alene med en behandler, og det tror jeg også kunne hjelpe. 

Jeg høres kanskje egoistisk ut. Jeg høres kanskje ut som en hypokonder. Du syns kanskje jeg er kravstor. MEN JEG VIL HA TERAPI! Jeg vil ha noe annet enn medikamentell behandling. Jeg vil leve en så normalt liv som munlig. Er det for mye å be om?

10 kommentarer

  1. Langt i fra. Det mest fornuftige du gjør er å få hjelp gjennom samtale/terapi mens medisinene virker. Over tid vil de ikke ha samme virkning fordi kroppen venner seg til dem. Så hva bedre enn å bruke tiden nå til terapi og hjelp til situasjonsmestring når du har overskudd til det. Det er i de gode tidene vi må bygge oss sterke, når de dårlige kommer har vi lite krefter og overskudd til annet enn å dra oss igjennom det… Stå på!

  2. Nei, det er ikke for mye å be om!
    Tvert imot synes jeg du burde bli tatt på alvor. Å jobbe med det som ligger til grunn for vanskelighetene dine er å løse problemer og ikke bedøve dem.

    Men, jeg kjenner deg ikke godt og det kan ligge begrunnelser for valget hos behandleren. Om det så gjør bør du kunne få svar når du spør om hvorfor. Det håper jeg at du gjør.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s