Fallhøyde

Jeg merker en ting, og det er det at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal takle hverdagslige problemer. Før var jeg vandt med at ting gikk imot meg og at jeg var nede. Jeg var destruktiv i både tankemønster og handlingsmønster, men det er jeg ikke lengre. Jeg er normal. Hvis det er noe som heter det. Jeg har det hvertfall bra. Ikke sånn bra at noen kan våge å kalle det mani, men normalt bra. Stabilt og godt. Men på torsdag så kranglet meg og mannen, det var en fillekrangel, og ingenting å ta i vei for, men jeg følte meg kjempe slem, selvom vi var to som kranglet, jeg fortjene å dø. Jeg fortjente å skade meg. Jeg, jeg, jeg, det var meg det var noe galt med.

Det samme i dag, det er noe galt med macen min, og jeg er kjempe fortvila. Jeg har lyst å legge meg ned å gråte, jeg har lyst å skade meg, jeg har lyst å kaste hele macen, jeg har lyst å trøsteshoppe. Men det går ikke! Jeg kan ikke ta på tur for «filleting» som i mine øyne er store mektige ting, jeg ikke vet hvordan jeg skal hanskes med. Jeg er rett og slett ikke vandt med å ha nedturer, for jeg er vandt med at hele livet er en nedtur. 

Så om noen har noen tips om hvordan jeg skal takle nedturer så vær så snill å si i fra, jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal takle det og jeg føler meg litt alene akkurat nå.

7 kommentarer

  1. Finn deg en fast person du føler du kan stole på og som du har en god dialog med. Gå til denne personen når det virker som at alt går i mot deg, snakk om hvordan du føler deg og hva du tenker.
    Dette har hjulpet for meg den siste tiden, i hvert fall. Det å ha noen å snakke med der og da.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s