Søvn, søvn, hvor er du?

Søvn, søvn, hvor er du? Jeg har lyst å rope det ut. Dette er jo bare min første våkennatt, så egentlig burde jeg ikke klage enda. Men jeg vil så gjerne sove. Skal på jobb om bare to timer. Skal holde ut, være levende i mange timer. Jeg trenger egentlig søvn. Men siden det bare er en time til jeg må stå opp, så ser jeg veldig lite vits i å prøve å sove mer. Godt det er helg i morgen!

Ellers vil jeg bare si at jeg er inne i et skrivemodus, og det er egentlig veldig deilig, så nå har det kommet veldig mye nytt på Jenta og monstrene. Så det er bare å gå inn og lese om dere vil 🙂

2 kommentarer

  1. Jenta og monstrene vil jeg si er en gripende fortelling. Kan du si noe om hvor selvbiografisk den er?

    Et tips: Jeg fant ingen lenke til første del på hovedsiden til fortellingen. En slik lenke vil gjøre det lettere å lese historien fra start av.

    • Jenta og monstrene er delvis selvbiografisk. Dvs at selve sykdommen er «min egen,» det samme med mange av opplevelsene i teksten, for eksempel skjeggemannen. Ellers er selve situasjonen om hvordan jenta kommer inn i psykiatrien fiktiv, det samme med morens tidligere innleggelser blant annet.
      Og takk for tips og skryt. Ellers må jeg si at jeg liker tegningene dine på nettsiden din.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s