Tretten år

Jeg vil bare dele diktet Tretten år av Rolf Hiort-Schøyen, fordi det sier så ekstremt godt hvordan jeg hadde det da jeg var tretten år, og forsåvidt av og til den dag i dag.

 

Jeg er bare tretten år,
Og jeg vil gå hen og dø;
For alle de lengsler som blomstrer i meg,
De skal ikke stå og forblø

 

For ingen kan svare de tusen svar
På alt som jeg ikke forstår
Så måtte jeg vemmes ved hus og hjem
Og så løp jeg min vei i går

 

Og jeg har revet min hånd til blods
Og flakkes et døgn omkring –
Og jeg har grått meg i søvn i en grøft
Og fablet om ingenting.

 

Og nå har jeg mistet hvert spor jeg fant
Og glemt hvem jeg engang var.
Jegspeiler meg kanskje i dag i en dam
Og tigger meg selv om et svar…

 

Jeg går til jeg finner et stille sted,
Hvor ingenhører og ser.
For nå har jeg levet i tretten år
Og vil ikke leve mer.

Ikke slipp inn lyset

Jeg fant et dikt i et blad på jobb i dag:

Jeg svever, daler, faller

Faller nedover i

Det tomme mørke,

Jeg kjenner dette mørke,

det er alt jeg kjenner

Det er så trygt her.

Så vær så snill

Ikke slipp inn lyset.

#SmallActsOfLove

Gjør noe!
Hvem har ikke spurt Gud: «Hvorfor gjør du ikke noe med all elendigheten i verden?» Hva om han hadde svar: «Jeg skapte deg, hvorfor gjør ikke du noe?»
#SmallActsOfLove

Jeg tror at vi kan forandre verden med små kjærlighetshandlinger, eller small acts of love som jeg har hashtagga facebookstatusen min med. Og tro det eller ei, det sier jeg ikke bare fordi jeg er kristen, for man trenger ikke å være kristen for gjøre små kjærlighetshandlinger som forandrer verden. Verden trenger kjærlighet, det finnes så mye vondt i verden, så mye elendighet, så alle mennesker rundt i verden trenger kjærlighet og omtanke. Det er ikke vanskelig. Mange klager på hvorfor Gud ikke gjør noe med alt det vonde, men hey, våkn opp, Han har faktisk gjort noe, Han har skapt oss for at vi skal vise kjørlighet til andre!

Det er jo kjempe mye snakk om hvordan vi er Guds føtter og hender, men hvorfor er det da så veldig få som gjør noe? Og, ja, selvsagt er det folk som gjør noe, det er det, men det er så alt for mange som bare sitter på sofaen hjemme og sukker seg når de ser elendighet på nyhetene.

Kristne er salt i verden, salt som skal hindra forråtnelse, ja selvsagt må vi gjør noe da. Det nytter ikke å bare sitte på sofaen da. Vi vil jo være en by på toppen av fjellet som ikke kan skjules fordi det lyser opp, men lyser vi så mye egentlig? Når vi går rundt i byen, smiler vi da til folk på gata? Er vi salt og lys? Er vi Guds føtter og hender?

Jeg sier ikke at jeg er perfekt og superflink på dette, jeg kan som alle andre bli mye bedre, men hallo, vi må jo gjøre noe. Det er snakk om mennesker!

Så gå ut og tjen Herren med å glede andre!

 

Forslagsliste på hva en kan gjøre:

Kjøpe kaffe/cola/kake til noen

Gi penger til en tigger

Kjøpe gatemagasin

Slippe andre foran i kassa

Smile til folk

Si hei til folk du møter på gata som du ikke har snakka med på ei stund

Skryte av folk 

 

Og skal man tro zuna.no så er det faktisk helsebringende å gjøre små kjærlighetshandlinger.  Bare sjekk ut denne lista som er publisert om å gjøre små kjærlighetshandlinger.

1. Redusert stressnivå

2. Endorfinrush, også kjent som «helpers high»!

3. Reduserer følelser av fiendtlighet og isolasjon

4. Reduserer både intensiteten av og oppmerksomheten på egen fysisk smerte.

5. Reduserer følelser av hjelpesløshet og depresjon

6. Økt selvfølelse og opplevelse av egenverdi

7. Økt optimisme

8. Å være god mot og hjelpe fremmede fremmer ditt eget immunforsvar

9. Regelmessig deltakelse i frivillig arbeid, foreningsarbeid o.l. øker din subjektive opplevelse av lykke tilsvarende det å få en høyskolegrad eller fordobling av inntekt!

10. Frivillig arbeid og gode gjerninger hjelper deg å oppdage dine egne skjulte talenter og gode egenskaper

Til deg som ingen pappa har

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive. For det gjør så vondt å ikke ha en pappa. I alle fall kan det gjøre det.

EN ORNTLIG PAPPA

Gud, du er en orntlig pappa

For den som ingen pappa har

Du, sier jo selv, at du er

alle menneskers far.

Det er vondt å være uten pappa

Det er vanskelig å forstå.

Men Far i himlen, Du har sagt,

at til deg kan barna gå.

Gud, Du er en orntlig……….

Det er noen som ikke har mamma,

og de har det ikke så lett.

Men Gud i himlen, hjertet ditt

har en mammas kjærlighet.

Gud, Du her en mammas omsorg

for både liten og for stor.

Du, ingen som du,

kan elske barna liksom en mor.

Gud, Du er en orntlig…..

Jeg har skrevet litt om min pappa før, så jeg skal prøve å ikke skrive så mye om han nå, jeg skal mer skrive om å ikke ha han, og om å ha en pappa i Himmelen.

Det skal noe til før en kan kalle seg en pappa. Som bildet sier kan en vær mann være en far, men det tar noen spesielle å være en pappa. Som sangen i begynnelsen av teksten sier så kan Gud være en ordentlig pappa. Gud er liksom ikke en stefar eller noe slikt, han er en ordentlig pappa. Men åssen i huleste kan en Gud være en ordentlig pappa? Ja, jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det egentlig. Men Gud kan ta det tomrommet i hjertet, der en pappa egentlig skulle være og gjøre det fullt. Fullt av kjærlighet og glede og tømme det for alt vondt som må ha skjedd med en pappa. Jeg har tidligere skrevet om at jeg opplevde pappaen min som ikke bare snill. Og det er sant, det står jeg for. Men pappaen jeg har i Himmelen, han er bare god. Og har bare massivt med kjærlighet å utøse.

4f9cda611300ee118f5b30546d7223f0Gud er ikke bare full av kjærlighet, han har også stålkontroll hele tiden. Og som bildet sier, av og til roer Gud stormen, og av og til roer Han barnet sitt, altså deg! Gud er med i alle situasjoner. Og han elsker deg, forsørger deg, tilgir deg, forstår deg, og han er villig til å helbrede et ødelagt hjerte som mangler en pappa. Han kan gjøre hjertet ditt helt igjen! For noen skjer det med en gang man ber Gud om å gjøre det, for andre, slik som meg, så er det en prossess. En prossess og tørre å gi Gud plass og å tørre og la han komme helt innpå en. For et tomt rom i hjertet er kanskje noe av det vondeste som finnes. I alle fall har jeg opplevd det slikt.

Og husk:

Gud er liksom ikke en stefar eller noe slikt, han er en ordentlig pappa.