Til deg som ingen pappa har

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive. For det gjør så vondt å ikke ha en pappa. I alle fall kan det gjøre det.

EN ORNTLIG PAPPA Gud, du er en orntlig pappa For den som ingen pappa har Du, sier jo selv, at du er alle menneskers far. Det er vondt å være uten pappa Det er vanskelig å forstå. Men Far i himlen, Du har sagt, at til deg kan barna gå. Gud, Du er en orntlig………. Det er noen som ikke har mamma, og de har det ikke så lett. Men Gud i himlen, hjertet ditt har en mammas kjærlighet. Gud, Du her en mammas omsorg for både liten og for stor. Du, ingen som du, kan elske barna liksom en mor. Gud, Du er en orntlig…..

Jeg har skrevet litt om min pappa før, så jeg skal prøve å ikke skrive så mye om han nå, jeg skal mer skrive om å ikke ha han, og om å ha en pappa i Himmelen.

Det skal noe til før en kan kalle seg en pappa. Som bildet sier kan en vær mann være en far, men det tar noen spesielle å være en pappa. Som sangen i begynnelsen av teksten sier så kan Gud være en ordentlig pappa. Gud er liksom ikke en stefar eller noe slikt, han er en ordentlig pappa. Men åssen i huleste kan en Gud være en ordentlig pappa? Ja, jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det egentlig. Men Gud kan ta det tomrommet i hjertet, der en pappa egentlig skulle være og gjøre det fullt. Fullt av kjærlighet og glede og tømme det for alt vondt som må ha skjedd med en pappa. Jeg har tidligere skrevet om at jeg opplevde pappaen min som ikke bare snill. Og det er sant, det står jeg for. Men pappaen jeg har i Himmelen, han er bare god. Og har bare massivt med kjærlighet å utøse.

Gud er ikke bare full av kjærlighet, han har også stålkontroll hele tiden. Og som bildet sier, av og til roer Gud stormen, og av og til roer Han barnet sitt, altså deg! Gud er med i alle situasjoner. Og han elsker deg, forsørger deg, tilgir deg, forstår deg, og han er villig til å helbrede et ødelagt hjerte som mangler en pappa. Han kan gjøre hjertet ditt helt igjen! For noen skjer det med en gang man ber Gud om å gjøre det, for andre, slik som meg, så er det en prossess. En prossess og tørre å gi Gud plass og å tørre og la han komme helt innpå en. For et tomt rom i hjertet er kanskje noe av det vondeste som finnes. I alle fall har jeg opplevd det slikt.

Og husk:

Gud er liksom ikke en stefar eller noe slikt, han er en ordentlig pappa.

Reklame