«Wake me up when September ends» er det en sang av Green Day som heter. Den syns jeg passer veldig godt på hvordan jeg føler det nå. Jeg har kanskje «sovet» de to siste månedene og nå er på tide og våkne, men det hjelper ikke å sove, ting blir ikke bedre når en våkner. Husker da pappa døde (for ja, dette er enda et innlegg om den etterlengta pappaen min) da skulle jeg ønske mamma aldri hadde vekka meg, at jeg bare kunne sovet for alltid.
Så nå, da august kom lata jeg som ingenting da pappa hadde hatt bursdag, fikk til og med telefon av tante angående det, men jeg lata som ingenting. Orka ikke å forholde meg til det. Og så kom september og det ble 16 år siden pappa døde og jeg lata fortsatt som om ingenting hadde skjedd. Men nå klarer jeg ikke å late som ingenting mer. Jeg har sprukket. Alt gjør for vondt, jeg savner pappaen min! Jeg savner følelsen av å ha en pappa bare, en som lever liksom. En som kan hjelpe med ting, en som en kan prate til. Bare en pappa.
Pappa, du døde så alt for tidlig, ikke bare var du ung, men du døde for tidlig i mitt liv og. Jeg syntes det var urettferdig, og det syns jeg ennå! Jeg vil bare at du skal være her, her i livet mitt. Jeg husker da jeg var liten så drømte jeg om at du ble levende igjen. Det skjedde jo med Lasarus i Bibelen. Og selvom jeg vet at det har gått lang tid, og at alle er på et annet sted i livet så drømmer jeg fortsatt av og til om at du skal bli levende igjen. Jeg savner deg nemlig sånn og det gjør så vondt. Jeg vet ikke om livet hadde vært så mye bedre om du hadde levd, kanskje, kanskje ikke, men jeg hadde iallefall hatt deg.
Grønne Drømmer 
Klem til deg. Jeg har aldri hatt en pappa og kjenner meg litt igjen. Det erjo ikke det samme, men jeg kjenner på det samme savnet kanskje?
Ja, det er sikkert noe av det samme, jeg har jo hatt en pappa, så jeg vet ikke helt. Men vondt er det uansett.
Klem!
Legger igjen mange gode trøsteklemmer ❤ Det å savne en far så sterkt er så vondt. Jeg har hatt mange drømmer om en far som plutselig kom ridende og reddet meg, at sannheten var en helt annen enn den egentlig er. Jeg mistet ikke en far, men hadde en far som ikke var far og måtte drømme om en far for å ha en far i drøm, for savnet etter en far var stort ❤
Tusen takk! ❤ Ja, det er vondt, heldigvis så er det ikke så vondt hele tiden.
Jeg vet hvordan du har det. Det er 16 år siden min pappa døde også, men det var i mai.
Savnet er fortsatt stort ❤️ jeg var 9 år da han døde.
Samme som deg, så hadde jeg mange drømmer når jeg var liten, hvor jeg drømte at han levde og at alle hadde tatt feil.
Jeg vet hvor smertefulle slike merkedager kan være .
Sender deg mange gode klemmer ❤️
Tusen takk ❤ Jeg drømte at han hadde blitt kidnappa og var gjemt i kjelleren sammen med den ekte mammaen min. Rart hvordan barn tenker.