Jeg – en selvskader.

Jeg kan ikke skryte på meg tusen kutt eller knekte armer, ikke at jeg sier at noen skryter seg på det heller. Men dere skjønner kanskje hva jeg mener. Jeg er en pinglekutter, ja om du egentlig kan kalle meg en kutter i det hele tatt, kanskje heller en risper, for det er vel det jeg gjør. Jeg risper meg rundt forbi på kroppen. Prøver å kutte dypere, men det gjør for vondt. Jeg har aldri sydd, jeg tror kanskje jeg burde gjort det en gang eller to. Den ene gangen var jeg ung og dum, jeg var iallefall ung og kjente ingen smerte. Den andre gangen var et uhell og det hele endte i et angstanfall. Så jeg er vel ingen «flink» selvskader. Men jeg er det likevel, selvskader.  Jeg skader meg selv når ting blir for vanskelig. Jeg skader meg selv når ting gjør for vondt. Og jeg angrer så inderlig på at jeg begynte.

Når ord ikke blir nok

Jeg prøver å si det
Jeg prøver å forklare
Men ord var ikke nok
Ingen penn kunne uttrykke det jeg ville
Ingen tegning ble bra nok
Så jeg gikk løs på meg selv
og begynte å tegne
røde små striper
som skulle si hvordan livet var
Men ingen kunne forstå
og jeg kunne ikke si det
Jeg kutte meg opp på kroppen
for smerten jeg hadde inni
kunne jeg ikke vise med ord
Kroppen min ble et maleri
for vonde følelser og hat

2 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s