I dag har jeg hatt første kjøretime på LEEEENGE. Hadde kjøretimer i november tror jeg det var, var iallefall før jul, men fant ut jeg måtte slutte pga fremtrednende psykosesymptomer. Men, nå har jeg begynt! Og det gikk mye bedre enn forventa. Jeg er stolt, glad og veldig sliten! Skikkelig digg med en liten opptur nå for tida.
Det føles så rart. Jeg er vant med å bli kjent med mennesker, for så å «miste» dem når enten min eller deres utskrivelsesdato kommer. Men dette er ikke en utskrivelse, eller kanskje er det nesten det. Du har iallefall flyttet og det føles så tomt ut uten deg her i byen. Jeg vil nesten gråte, nesten. Jeg savner deg veldig. Det kjennes til tider ut som hjertet mitt har fått gnagsår. Heldigvis gjør det jo ikke det hele tiden, men av og til, sånn som nå. Jeg vet at det ikke er krise når noen man er glad i flytter, men livet mitt føles så tomt. En del av meg har ikke lyst til å få noen nye venner, i frykt for å miste dem. Og selvsagt har jeg flere venner, og jeg burde ikke klage, men det gjør så vondt å tenke på at jeg ikke kan være med deg når jeg vil. Det slo meg en tanke at jeg nesten angra på at vi ble så gode venner som vi ble, men det er jo selvsagt ikke sant. Jeg setter virkelig pris på de årene vi var gode venner. Og nå høres det nesten som om du er død, og du er jo ikke det. Du har bare flytta og jeg burde jo være vant med at folk flytter fra meg.
Nei, i dag er jeg litt trist.
Det er lenge siden jeg har skrevet noe, men jeg er liksom så tom for ord. Ting har gått veldig bra, veldig lenge, men nå går det ikke så bra lengre. Det er tungt å bære og et surt eple og bite i å innerømme det, men man kan jo ikke leve i fornektelse lengre.
Var hos en lege i dag, for å sjekke ørene mine, det brenner så i dem. Jeg visste egentlig at det ikke var noe galt med dem, men ville sjekke for sikkerhetsskyld. Og selvsagt var det ingenting galt med dem, det er meg det er noe galt i. For smertene kommer når jeg blir stressa, når det er mye som skjer, eller hvis det er kaos i hodet.
I morgen reiser vi på ferie, det skal nok bli godt, håper jeg.
Grønne Drømmer 