En liten opptur i all dritten

I juni, da jeg var innlagt opplevde jeg å bli tatt tilfange av stemmene og det varte og det rakk før de dro igjen. Det hele skjedde etter, eller egnetlig under en samtale hos psykologen på DPSen der jeg var innlagt. Jeg har ikke snakket med henne siden, men i går gjorde jeg det. Selv om det var en smule skummelt å skulle treffe henne igjen på tross at jeg liker henne, så gikk det bra. Vi snakket om situasjonen nå, men og hva som skjedde og at det var en vond opplevelse for oss begge. Jeg fikk og tømt meg når det kom til andre ting og. Det var rett og slett en ganske god time hos henne og det å vite at jeg skal snakke med henne på tirsdag igjen er ikke en feil ting å vite. Hos henne føler jeg meg akseptert og viktig, vi har god kjemi, selv om kommunikasjonen ikke alltid er på topp pga språket, men jeg liker henne og etter timen i går så føler jeg meg ganske trygg hos henne igjen.

PS: Jeg er ikke innlagt på DPSen, var der bare på samtale.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s