Jeg får det bekreftet, igjen og igjen.

Jeg hørte stemmen din, det stakk i magen. Jeg så deg, og jeg husker hvorfor ting er som de er. Jeg er jo egentlig veldig glad i deg, men jeg klarer ikke helt å legge vekk det du gjorde. Det var nok ikke med vilje. Men det gjør så vondt fordi om. Jeg klarer ikke å bare komme over det. Det var det du gjorde så veldig feil som fikk alt til å rase. Som skapte et helvete på jord. Jeg jobber liksom med å karre meg opp av hullet du så lett og uten viten og vilje dyttet meg nedi. Også møter jeg deg, og det er som om du tråkker på de slitne fingrene mine som jeg henger i etter kanten. Ikke med vilje, men du ser deg bare ikke for.

Jeg får det bekreftet, igjen og igjen, jeg er ikke noe å ta vare på. Jeg er ikke verdt noe. Jeg er totalt bortkasta. Takk.

2 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s