Helt ærlig, nå har jeg det skikkelig tøft. Har nettopp pakka ned medisinene mine i en bærepose. Skal ta dem med til fastlegen i morgen, men vet dere hva? Det er skikkelig vanskelig å ikke bare skulle ta «litt» før jeg gjør det. Bare så jeg kan få sove eller noe. Bare for å få slippe litt (eller for å dø.) Men, kjenner jeg meg selv rett så er jeg sterk nok til å stå i mot, iallfall for det siste. Jeg er så tøff at jeg bare lider meg gjennom det jeg.
Hurra, du er SKIKKELIG tøff, dette klarer du, jeg heier på deg@):-
Ja, tror det skal gå bra!
Tilbaketråkk: Året som gikk | Grønne Drømmer