Anmeldelse: I morgen var jeg alltid en løve

cb0208668943d5ba68d1b12d0c106087e15963a680fd9109282ba5b5

I morgen var jeg alltid en løve er en av de flotteste bøkene jeg har lest. Har lest den både i papirform og på lydbok. På lydboka er det forfatteren selv, Arnhild Lauveng som leser og det gjør hun utmerket og. Det blir ikke alltid like bra når forfatteren selv skal lese boka si høyt, men dette gjør hun som sagt utmerket. Det føles som man er på et eviglangt (i positiv mening) langt foredrag av henne, og jeg har vært på fordrag av henne før, og det er fantastisk det og. Lydboka har jeg også spilt for mannen min en gang vi var på bilferie, og han likte den og. Han forstod mye mer om hvordan jeg hadde det da vi hørte den sammen.

Boka fyller en med håp, glede, sorg, sinne, ja egentlig hele følelsesspekteret. Anbefales på det varmest!

» Før levde jeg mine dager som sau.
Hver dag samlet gjerterene alle på avdelingen til felles utmarsj i flokk
Og som gjetehunder flest bjeffet de kvasst hvis noen nølte med å gå ut døra.
Det hende jeg brekte litt, lavt,
idet de drev meg gjennom gangene,
men ingen spurte noen gang hvorfor
– når man først er gal, kan man da gjerne breke.

Før levde jeg mine dager som sau.
I samlet flokk drev de oss langs gangveiene rundt sykehuset,
en langsom uensartet saueflokk av individer ingen tenkte på å se
For vi var blitt en flokk,
og hele flokken skulle ut og gå,
og hele flokken skulle lukkes inn igjen.

Før levde jeg mine dager som sau.
Gjeterne klippet manken min og stusset klørne
så jeg lettere skulle gli inn i flokken.
Jeg tasset av gårde blant pent friserte esler, bjørner, ekorn og krokodiller
Og lurte på hvorfor ingen ville se.

Før levde jeg mine dager som sau
mens alt i meget lengtet eter å jage over savannene.
Og jeg lot meg drive fra kve til innhegning til fjøs
når de sa at det var det som var best for en sau.
Og jeg visste at det var feil.
Og jeg visste at det ikke ville vare evig.

For jeg levde mine dager som sau.
Men i morgen var jeg alltid en løve.»

Et utklipp fra boka som faktisk er den beste boka jeg har lest utenom Harry Potter-serien.

Jeg har gitt boka en sekser! 6

Reklamer

Skulle det ikke vare lengre?

Jo, det skal det!

Jeg har hatt det skikkelig bra de siste dagene. Skikkelig digg liksom. Og nå sitter jeg og kjenner litt på håpløshet og sånt. Så kom tanken: «Skulle det ikke vare lengre?» Men, jo det skal det. Det er ikke meg som har det dårlig nå, det er omstendighetene som gjør meg dårlig akkurat nå. Og de kan jeg gjøre noe med, og jeg kan endre min innstilling til omstendighetene. For jeg har det jo egentlig bra, men alle kan bli stressa, frustrert og lei av en hjemmeeksamen. Det betyr ikke at man er syk for den grunn.

Å velge livet

Min fastlege har i lengre tid sagt: «Du må velge å leve.» Og får å være helt ærlig så har jeg hatet den setningen. Velge å leve? Nei, jeg vil ikke det, jeg vil heller velge å dø, det er bare så veldig, veldig skummelt. Og planen min var hele tiden å gjøre det i går. På 17. mai, siden alle flagga så fint da. Tenkte det ville være en fin dag å dø på, sånn siden alle flagga, og gravene ble pynta til 17. mai uansett. Alt stemte liksom. Heldigvis(?) så satt jeg på facebook på søndag og bladde nedover feeden helt til jeg så noe som skulle endre livet mitt ganske mye. Du vil kanskje tro at det var et visdomsord eller noe slikt, men nei. Det var noe mye viktigere (for meg.) 31. juli kommer det nemlig ny Harry Potter-bok. Og ja, jeg er fanatiker når det kommer til Harry Potter så jeg sendte melding til mannen med en gang og spurte om jeg kunne kjøpe den. Og han fant ut hvor den var billigst i Norge og jeg fikk bestilt den. Dette høres kanskje litt flåsete ut, og dere tenker kanskje ikke at jeg kunne hatt det særlig ille hvis dette var den tingen som har gjort at jeg velger å leve. Men, helt fra jeg begynte å lese Harry Potter på barneskolen så har Harry Potter-serien vært en stor grunn til at jeg har holdt meg i live. Jeg har jo hatt nødt å vite hvordan det går. Tro meg, barneskolen og ungdomsskolen var TØFF! Jeg ønsket flere ganger å gjøre slutt på alt. Men jeg kunne ikke, for jeg visste jo ikke hvordan serien endte. Det er flere år siden siste bok kom ut nå, men nå, endelig så får jeg forhåpentligvis litt godfølelse igjen av å åpne og sluke en bok. Selvsagt har jeg opplevd det i etterkanta også, men ikke slik at jeg bare må leve for å vite hvordan det går.

Jeg vil slette deg som min venn

Jeg skulle ønske det var like lett å slette venner på ordentlig som på facebook, for da hadde jeg sletta deg som min venn. Du behandler meg som dritt, eller egentlig verre enn dritt syns jeg. Kanskje du ikke gjør det med vilje, men du gjør det uansett. Du er en ufølsom dritt rett og slett. Du sårer meg, gjør meg skikkelig lei meg og ja, det er faktisk blant annet disse situasjonene som gjør at jeg får tilbakefall på tilbakefall. Ja, jeg skulle rett og slett ønske jeg kunne slette deg som min venn!

You are my future, ’cause You took my past

20160507090203_20160507020158594

Jeg var i kirka i går, som jeg så ofte er og det lovsang vi som vi så ofte gjør og jeg begynte å tenke som jeg så ofte gjør. Spesielt under sangen All about You av Planetshakers. Der synger de «You are my future, ’cause You took my past» og alt jeg egentlig skulle ønske var at Han kunne ta framtida mi og. Selv om jeg vet at Han har framtida mi i sin hånd så skulle jeg ønske at han kunne ta vekk hele framtida mi for jeg var så himla lei av alt! Men uansett hvor himla lei var av alt, bestemte jeg meg for å lovsynge han og bare feste blikket på Gud. For jeg vet jo, innerst inne et sted, at det er jo det som funker, men lett, det er det ikke.