Jeg blir ikke noe bedre kristen av å gå i kirka

Dette innlegget vet jeg ikke helt hvordan jeg skal formulere, men jeg prøver nå likevel. Jeg snakka med en i går og vi kom inn på dette med at jeg syns det er så innmari vanskelig å gå i kirka. Og han sa noe som for meg gjør det mye lettere å syns at det er vanskelig å gå i kirka. Han sa nemlig det at i kirka så skal de ofte ha en til å tenke (og føle) så mye. Det blir sagt og gjort ting som gjør at en skal tenke over ting. Og det er ikke bra for meg. Jeg trenger ikke tenke og føle mer enn det jeg allerede gjør. Det er et evig kaos i hodet mitt fra før av, jeg trenger ikke flere tanker eller følelser som gjør det hele verre. Og selvsagt er det av og til bra å tenke over ting og kirka gjør ingenting galt når de forkynner som de gjør (som oftes) men jeg trenger ro i hodet mitt. Jeg trenger ikke masse input som forvirrer meg og gjør meg engstelig (tror jeg).

Egentlig var det en lettelse at han sa de ordene som han gjorde. For jeg har følt meg skikkelig fæl som ikke har klarer å være tilstede i kirka når jeg er der, og av og til ikke vil dra dit i det hele tatt. Men, jeg blir ikke noe bedre kristen av å gå i kirka, jeg vil nesten tørre og påstå at jeg blir en «dårligere» kristen av å gå i kirka for mye for jeg får alt dette med Gud oppi halsen for det gjør så vondt å være der. Og det er ikke det Gud har tenkt for mitt liv. Gud har tenkt at det skal være godt å være med han. Så jeg gjør ingenting galt om jeg ikke går i kirka og heller velger å være hjemme en kveld. Det er mitt forhold til Han som teller, ikke hvor mange ganger jeg går i kirka.

4 kommentarer

  1. Klokt sagt det der, hva du trenger er ro og hvile i tanker og sinn, ikke mer input. Man må få orden i det som allerede romsterer rundt før nytt kan finne sin plass. Og du skal ikke ha dårlig samvittighet for å holde deg borte en kveld, heller ikke for å ta en «ferie» fra organisert kirkeliv. Kanskje du mest trenger det sosiale? Omgåes heller de som bryr seg på ordentlig og som kan tåle og akseptere den du er i dag. Du er dyrebar, for meg og i Guds øyne.<3 klem

  2. Kirken er for meg å spille i korps julaften som barn, og å komme i begravelser til de som forlot oss. Jeg er ikke kristen, men jeg føler mye i kirken. Jeg prater til Gud som jeg ikke vet om finnes når jeg er i kirka. Det er lenge siden nå. En jul på sykehuset i 2011. Vi satt på bakerste rekke og jeg ba om å få dø. Jeg hadde pyntet meg. For jul. For Gud? Jeg ble ikke et bedre menneske av det, og årene etterpå har jeg sett på sølvguttene på tv og nøyd meg med julemusikk på macen. Deilig er jorden og alle de andre julesalmene.

  3. Tilbaketråkk: Året som gikk | Grønne Drømmer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s