Eg ser deg.

Det kunne gått så galt, men det gjorde det ikke. I går hadde jeg tenk å ta en liten overdose, kanskje ikke nok til at jeg hadde dødd, men jeg hadde fått en pause. Jeg prøvde å snakke med personalet, men det funka liksom ikke. Jeg begynte å miste meg selv da vi avslutta den hyggelig praten vår. Jeg orka rett og slett ikke være meg lengre. Jeg gikk i dusjen og da jeg kom ut av dusjen leste jeg to meldinger jeg hadde fått. To gode, oppmuntrende, fine meldinger fra to personer jeg ikke har snakka med på en stund og der og da kjente jeg bare Gud si til meg: Eg ser deg. Eg er der. Eg holde deg med mi fasta, trygge hånd. Jeg tok ikke alle tablettene da. Jeg tok bare en. Det var så godt.

6 kommentarer

  1. Hei! Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har googlet «kristen og psykisk syk» i håp om å finne noen svar.. å nå kom din side opp, i dag av alle dager. Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver, og jeg jeg kunne aldri i min villeste fantasi tro at noen noengang skulle kunne forstå meg, og ta meg på alvor. Men å lese det du skriver, er som å lese noe jeg selv har skrevet, kanskje finnes det mennesker der ute som kan forstå.. Jeg føler meg litt mindre alene når jeg leser om hvordan du som kristen har det iforhold til tanker, tro, og tvil som syk. Ikke fordi jeg tenker at det er godt at noen andre også er syke, absolutt ikke, men alikevel å kunne kjenne på at noen andre har det likeens. Takk for at du skriver, dine ord, kanskje dine inderste fortvilelser, har gitt litt ro til et annet menneske i dag! Noe godt kan det komme ut av å være syk..
    Ønsker deg gode dager!

    • Jeg blir både trist og glad når jeg leser kommentaren din. Glad for at du har funnet bloggen min og det har vært bra for deg. Trist fordi du kjenner deg igjen, og fordi du aldri har trodd at noen kan i din villeste fantasi kunne tro at noen noengang skulle kunne forstå deg og ta deg på alvor. Å være kristen og psykisk syk er faktisk ganske vanlig, mye vanligere enn man tror. Det er bare det at det er så himla tabu å være psykisk syk i kristne kretser. Man har liksom ikke bedt nok, fasta nok eller lest nok i Bibelen hvis man er psykisk syk, men derimot er det ikke like vanlig å si det til folk som er somatisk syke. Det skjer det og, selvsagt. Men jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt at jeg må bruke mer tid sammen med Gud så blir alt så mye, mye bedre. Er man syk så er man syk. Man ber ikke noen som har brukket beinet om å ikke oppsøke lege og heller bruker tid sammen Gud.
      Behandleren min sa en gang: Kristne trenger og ekte mennesker. Og ekte mennesker klistrer ikke bare på seg et smil og later som om alt er OK hele tiden. For vi er mennesker med kropp, sjel og ånd og da er sjelen like viktig som ånden og ånden like viktig som kroppen og kroppen like viktig som sjelen.
      Folk (kristne) burde heller være støttende og oppmuntrende og ikke fordømmende og komme med pekefingeren, for når et lem lider, lider hele kroppen.
      Dette ble litt langt, det beklager jeg, ble bare litt engasjert. Men trenger du noen å snakke mer om dette temaet med så kan du maile meg på eneogalene@gmail.com

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s