Hadde du visst og jeg tord.

Hadde du visst hvor mye de orda du sa betydde hadde du aldri sagt dem. Hadde du visst hva som hadde skjedd hadde du aldri klandra meg. Men for at du skal vite hva som hadde skjedd så måtte jeg ha vært ærlig. Og det var jeg ikke. Jeg er det kanskje nå. Men jeg var det ikke da. Og det er kanskje en av de tingene jeg angrer mest på at jeg ikke har vært ærlig på. Jeg tenker på meg selv når jeg sier jeg skulle ønske jeg var ærlig, men jeg tenker også at det kunne vært bra for andre enn meg at jeg var ærlig.

Jeg angrer på at jeg ikke var ærlig om at jeg var innlagt da jeg gikk på videregående. Jeg ble ofte beskyldt for skulk og latskap. Sannheten er at jeg var syk. Det var sjeldent synlig på meg. Jeg hadde et monster inni meg som vokste og vokste. Jeg hadde monstre rundt meg som var store og skremmende.

Jeg var redd, virkelig redd. Jeg var redd for monstrene, men også for deres reaksjoner. Ja, det var to stykk i klassen som visste det, men jeg skulle ønske jeg forklarte det for hele klassen. Hadde det vært i dag hadde jeg gjort det. Men det er ikke i dag. Det var da og da var jeg feig og redd. Nå kjemper jeg på min måte for åpenhet og rettferdighet. Jeg tør å være personlig. Jeg deler oppturer og nedturer på facebook og instagram på en måte jeg tror kan være oppmuntrende og støttende for andre. Jeg har vært åpen om det i avisen.

Jeg er modigere nå, men jeg skulle likevel ønske jeg torde å være åpen da. Det tror jeg hadde gjort livet mitt mye lettere da jeg gikk på videregående, men jeg tror også det kunne gjort andres liv lettere og. Kanskje det hadde gitt noen andre mot til å ta det steget for å være ærlig, enten med seg selv eller andre. Jeg vet ikke. Jeg kjente ikke alle mine klassekamerater like godt, men jeg vil tro at noen av dem kunne trengt å høre at de ikke var alene.

Så, ja jeg angrer på at jeg var feig, men det har gjort meg enda modigere nå tror jeg. Psykisk helse er ikke noe å kødde med, alle har en! Jeg tror på åpenhet. At folk må tørre å være personlige. Du vet, det er forskjell på å være personlig og privat og hvor den grensen går må man nesten kjenne på selv.

Så folkens, jeg beklager jeg ikke var ærlig da, men jeg er det iallfall nå og jeg vil igjen understreke at alle har en psykisk helse og man kan aldri vite hvordan akkurat din helse er i morgen!

6 kommentarer

  1. Jeg var heller ikke ærlig og åpen. Heller ikke for meg selv. Men jeg har blitt klok av skadene jeg påførte meg gjennom å spille frisk. Jeg har lært at det hjelper å opplyse hverandre. Sånn at andre med samme problematikker som meg slipper å gå samme vei.

  2. Som du har vokst! Det er mye kanskje, kanskje ikke når man sitter der med etterpåklokskapen sin. Synes det virker som om du har jobbet beintøft, og du har vokst, lært om nye sider hos deg selv og andre.

    Jeg turte heller ikke være ærlig om hvor jeg ble av en gang i uka på videregående. Jeg turte heller ikke være ærlig med de som jeg pratet med. For min del ligger det en del sinne ved at de ikke spurte om hvordan jeg egentlig hadde det, at de ikke gjorde mer. Men kanskje så de det ikke, for jeg turte ikke. Frykt er et mektig hinder.

    Jeg heier på deg på din vei videre, jeg er glad for at du er åpen, ærlig, og tar vare på deg selv. Synes du er et fabelaktig menneske jeg, selv om bare kjenner deg gjennom dine ord ❤

  3. Tenker det er knall tøft du tør være åpen nå og du kan hjelpe mange nå som enda lever i en dobbel hverdag.
    Jeg har selv brukt lang tid på å innrømme for meg selv at jeg har slitt psykisk. Selv hvor mye jeg slet så løy jeg like mye for meg selv. Og jeg er så glad nå at jeg endelig tør å være ærlig og ta i mot hjelpen, men kjenner enda litt skam utad når det gjelder psykisk helse, selv om jeg vet alle fakta rundt det, så jeg har en vei å gå litt til. Godt med slike påminnere som du skrev her, så hvis det hjelper minnet du meg på noe viktig i dag ❤

    • Så bra jeg minna deg på noe viktig. Slike kommentarer gjør det verdt det å fortsette og skrive.
      Den det er farligst å lyve til er egentlig seg selv. Det er bedre å leve et dobbeltliv for andre enn for deg selv for på et punkt går det ikke lengre og da sitter man som oftes lengre nede i gjørma enn det man hadde trengt. Men det er bra du har klart å være ærlig med seg selv og å ta i mot hjelp. Hva andre tenker og mener skal jo egneltig ikke bety noe, men det gjør det likevel. Jeg har begynt å ikke bry meg så veldig, men det er ikke lett. Iallfall ikke ovenfor alle. Men vi har vel alle våre vi vil beskytte og beskytte oss fra.

      KLEM ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s