Jeg skriver ikke lengre.

Det er nesten et år siden jeg skrev noe her sist og i hele 2018 posta jeg bare to innlegg. Det er en god grunn til dette. Jeg skriver nemlig ikke lengre. Jeg savner det. Jeg tror det kunne vært godt for meg. Få ut ting gjennom skriving istedenfor andre mindre konstruktive måter. Jeg har tenkt på tanken å slette hele bloggen, men det kan jo være at noen tilfeldigvis ramler over denne bloggen og den kan hjelpe dem på en eller annen måte.

Jeg kom inn på wordpress.com med en feil i dag. Jeg skulle egentlig sjekke kinoprogrammet, men trykka feil. Jeg bladde nesten tre måneder tilbake i feeden min og ble oppmerksom på at veldig mange av de bloggene jeg fulgte før også har blitt stille. Jeg ønsker jo egentlig ikke være stille. Jeg har skrevet noen små innlegg på en annen blogg, men det har blitt med det.

Jeg har tankene og ordene. Jeg orker bare ikke få dem ned på papiret. I fjor gikk jeg gjennom et to måneders langt behandlingsprogram som gav meg omtrent ingenting, men da oppdaterte jeg Instagram til tider. I år har jeg hatt cirka 20 innlegg på insta og halvparten av dem har handla om min store angstdistraksjon: puslespill. På en måned pusla jeg litt over ti puslespill.

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette blogginnlegget. Kanskje inspirer meg selv til å begynne å skrive (og å pusle) igjen istedenfor hva enn jeg driver med nå …