Det driter vel de i

Her går jeg med et lykkelig smil
farger håret
fjerner all tvil
sier jeg er lykkelig
ja tror de på meg
det gjør ganske vondt å vite
det gjør ganske vondt å si
at jeg er ulykkelig
og har det vondt
jeg vil så gjerne så gjerne så gjerne
bare ha det godt
vifte rundt med tusen sommerfugler i magen
og elske alt og alle
og bare være glad
men hvorfor er det ikke slik
men hvorfor er det ikke slik
det er så vondt og vondt å vite
så vondt og vondt å si
ja ja ja ja ja
det driter vel de i

Reklamer

2 kommentarer

  1. Så bra skrevet!!! 🙂
    Jeg blir sittende å tenke etter å ha lest diktet ditt.
    Jeg ser deg for meg. Føler at jeg kjenner deg bittelitt. Du har fått skadet selvfølelsen grundig, tidlig i livet og fortsatt sliter du med følelser og reaksjoner som de fleste rundt deg ikke kan forstå.
    Du har sikkert prøvd så hardt å «fikse» deg selv (det er jo bare seg selv man kan forandre, ikke sant..?)
    Du har masse viljestyrke og du ser sannheten rett i hvitøyet, med all selvinnsikten du har skaffet deg etterhvert. Modig, ærlig og ekte… Ingen livsløgner nei. Ibsen kan man ikke ta bokstavelig…

    Du sliter følelsesmessig og du vet hvorfor… Du føler deg alene om å ha det sånn – i alle fall om å ha det sånn og å ikke ha noen å støtte deg til…
    Jeg vet overhodet ikke om det jeg tenker om deg stemmer. Jeg ville bare fortelle deg det jeg tenkte. Jeg innbilte meg at du skrev om MINE følelser, fordi ordene dine beskriver dem. Du traff meg midt i hjertet. Akkurat sånn har jeg følt det, mange mange ganger, tenkte jeg.
    Jeg mener det bokstavelig når jeg spør hvordan andre har det. Jeg bryr meg oppriktig. Og jeg skulle ønske «de andre» brydde seg oppriktig om meg også.
    Men de vil høre «jo takk, bare bra…» og få et smil. De vil ikke høre om jeg har smerter eller hva jeg er bekymret for. Det føles påtrengende å si at jeg ikke har det bra. Jeg aner at de som spør egentlig gir jamt f.. i hvordan jeg har det. De vil prate med meg når jeg er blid, morsom og sjarmerende… ikke når jeg er deppa og motløs og ikke vet hvordan jeg skal løse problemene mine.

    Jeg håper du får det litt godt inni deg fordi diktet du har laget og lagt ut på nett, har kraft til å bevege et ukjent menneske.
    Jeg håper du er stolt… Det ville jeg vært… Diktet ditt er vakkert, selv om følelsen du skriver om ikke er det 😀

    Håper du forstår hva jeg mener og ikke bare synes jeg er pompøs.

    Klem fra Gro.

    • Hei. Over to måneder har gått siden du skrev denne kommentaren og jeg har tenkt titt og ofte på den, men jeg har ikke orket eller klart å svare. Ikke fordi du har skrevet noe feil eller vært pompøs, men fordi jeg ikke har hatt ordene til det. Jeg har ikke orket å skrive noen ting. Jeg har såvidt orket å chatte på facebook. Men jeg har tenkt på denne kommentaren, tenkt at denne må jeg svare på, at denne vil jeg svare på og nå, nå får jeg gjort det, endelig. Du ahr så mye rett i det du skriver og jeg er glad jeg klarer å bevege et ukjent menneske. Det er jo derfor jeg har skrevet. Det er derfor jeg vil fortsette å skrive, om jeg bare får det til da. Så, takk. KLEM!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s