Kjære sykepleier.
Du som skal pleie syke,
du som skal være min advokat.
Vær så snill å se meg litt,
gi meg litt av din dyrebare tid.
Vær så snill
gi meg en hånd og holde i,
et trøstende ord.
Jeg er så redd,
og du løper så fort i fra meg
Kjære sykepleier,
ser du meg ikke?
Sårene jeg har,
har jeg laget selv.
Jeg vet det like godt som deg.
Men si meg kjære sykepleier,
har jeg ikke rett på pleie slik som alle andre?
Si meg kjære sykepleier,
er jeg mindre pasient enn andre?
Forstår du ikke hvor tøft det er
å be om hjelp når jeg vet,
like godt som deg at skadene jeg har
er selvforskyldt.
Hvorfor ser du ned på meg?
Feier meg bort,
og gir meg skylden for å være syk?
Ja, kjære sykepleier,
skal du ikke pleie syke,
skal du ikke pleie meg?
Hei. Jeg holder på å starte http://www.vepzebol.com – et nettmagasin med fokus på psykisk helse og kreativitet. Jeg syns dette diktet var veldig fint, og jeg vil derfor spørre om vi kan få ta det med i diktseksjonen på vepzebol-siden… og da selvsagt med link til denne bloggen. Kontakt meg på vepzebol@hotmail.com eller http://www.facebook.com/Vepzebol hvis dette høres interessant ut.
Vigdis
Tilbaketråkk: Verdensdagen mot selvskading | Grønne Drømmer