Sår i hjertet

Jeg hørte dem si navnet ditt. At det var på ditt kontor vi skulle være. Jeg kjente hvordan det knyttet seg i magen. Hvor vondt det gjorde bare å høre navnet ditt. Hvor vondt det ville bli å gå inn på det som en gang var ditt kontor. Og vondt gjorde det. Det var vondt å se et annet navn på døra. Vondt å sette meg i stolen der jeg vanligvis satt og prata med deg. Men denne gangen var det ikke deg jeg skulle snakke med. Du er nemlig ute av livet mitt. Borte, vekke, ikke tilstede. Og jeg visste ikke at det skulle gjøre så vondt å høre navnet ditt. Det hadde jeg aldri trodd. Men jeg så på deg som en siste redning. Som et håp. Et fyrlys som viste veien. Men slik gikk det ikke. Og jeg føler meg sveket. Jeg syns du avslutta på en uprofesjonell måte. Og selv om alt egentlig er din feil, så er det jeg som sitter igjen med et sår i hjertet. Og helt ærlig, jeg savner deg.

Reklamer

Når man satser risikerer man

 

IMG_0056

Når man satser alt
på et kort
risikerer man 
å tape mye

Når man satser
risikerer man

Når man
risikerer

Jeg satsa alt på den nye psykologen min. Det funka ikke …

Det begynner å knyte seg i magen nå

For nærmere to uker siden skrev jeg et Bytte?-innlegg. Der jeg skrev om at jeg kanskje skulle bytte behandlingsform, og at jeg fikk vite mer etter to lange uker, ukene har vært lange til tider, men det har gått bra. Men nå kjenner jeg at det begynner å knyte seg litt i magen med tanke på et behandlingsform- og behandlerbytte. For å bytte behandlingsform betyr og å bytte behandler. Dette blir spennende og skummelt. Egentlig mest skummelt. Men vi får se hvordan det går på mandag, ellers ville jeg bare si at jeg er i live, og alt sånt.