Er det OK å ikke bry seg?

Eller, jeg bryr meg, jeg bryr meg bare så alt for mye så jeg later som om jeg ikke bryr meg. 

Det er 22. juli, igjen, som det har vært alle år, men de fem siste årene har de vært veldig spesielle. Det er ca fem år siden nå at jeg sluttet å lese nyheter, skal si tida flyr. Jeg orker ikke engasjere meg. Orker ikke ta innpå meg alle intrykkene. Orker ikke tenke på alle de som ble ramma. Alle de som blir ramma av elendigheter hver eneste dag. Er jeg slem, eller er det OK å ikke bry seg?

 

Hvordan har du det?

Skulle ønske noen kunne spørre meg om dette. At noen kunne bry seg. De vet jeg har det vondt. De vet jeg gråter. De ser sårene mine på armene. De ser de døde øynene mine, men de spør ikke. Ingen. Jeg skulle ønske noen spurte, og virkelig ville vite svaret. Jeg skulle ønske jeg hadde noen så snakke med. Noen som kunne bry seg. Jeg er faktisk ute etter oppmerksomhet. Jeg innrømmer det. Jeg trenger oppmerksomhet, alle trenger oppmerksomhet, men enda viktigere, jeg trenger noen å snakke med. Jeg føler meg helt alene med problemene mine, og jeg vet at det hjelper å snakke. Det har jeg erfart, så jeg skulle bare så inderlig ønske at noen ville høre.