Have your way

Jeg skulle ønske jeg kunne mene ordene i sangen Have your way av Britt Nicole, men jeg klarer det ikke. Jeg skulle ønske jeg kunne synge «Just have your way» men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare det når ting gjør så vondt. Kanskje er det derfor jeg trenger påminnelsen om at «you take the broken things and turn them into beautiful» Men jeg klarer ikke dette refrenget: «I‘ll stop searching for the answers I’ll stop praying for an escape And I’ll trust you God with where I am And believe that you will have your way» Men en ting er sikkert, og det er at jeg gjør mitt beste for at dette skal stemme: «Even if my dreams have died And even if I don’t survive I’ll still worship you with all my life» Og om jeg ikke får det til, så er det iallefall sant at dette stemmer: «But you never said the road would be easy But you said that you would never leave And you never promised that this life wasn’t hard But you promised you’d take care of me«

I’ll try my best

Av og til er jeg redd for å være for negativ her på bloggen, jeg vil liksom skåne dere lesere, men nå sier jeg i fra, hvis du ikke vil lese noe negativt, så ikke les videre for jeg har ikke noe bedre å komme med nå.

I can’t promise I will be a survivor
I can’t promise I will be a warrior

I really do wanna give up,
but I do not know how.
I’ll try my best

Av og til skriver jeg noen ord, noen ord som liksom skal gjøre livet litt bedre, eller kanskje iallefall lindre smerten litt, et øyeblikk, et lite sekund. Jeg vil jo egentlig heller skrive enn å gjøre andre mer destruktive ting. Så jeg prøver jo nå, gir det et forsøk.

Vet ikke hva jeg skal skrive da, jeg kan skrive om rundstykkedeigen jeg ikke orka å sette til heving, eller spagetti carbonaraen som kattene fikk fordi den smakte så fryktelig. Eller jeg kan skrive at om få timer har jeg vært røykfri i et år. Noe jeg egentlig skulle feire, så kanskje jeg skal lage meg litt kake i en kopp. Men med videre tenking så fant jeg ut at jeg dropper kaken. Jeg har nok med rundstykkene som bare står der.

Egentlig har jeg lyst å skrive noe positivt, men det er ikke alltid så lett å finne når man sitter alene på en lørdagsettermiddag uten noen planer, uten noe livsgnist. Nei, det var vel å ta litt hardt i, men jeg er ræva lei, så lei at jeg ikke en gang orker å være kreativ med strikker som jeg har vært så mye av i det siste. Jeg orker heller ikke se film eller lese, noe jeg burde gjort …

Nå skal jeg reise meg og se etter deigen. Se det, nå står femten rundstykker i ovnen. Håper virkelig de blir vellykka. Jeg har glemt å sjekke hvor lenge de skal stå i, og hvor lenge de har stått i nå. Typisk. Får vel bare se etter etter en stund. Når rundstykkene er ferdig skal jeg kanskje spise et før jeg gjør noe så jeg håper at jeg kan sove en stund.

Og helt til slutt limer jeg inn en sang jeg så gjerne vil synge.

Beautiful Awesome God

Jeg sitter og hører på Gungor og Beautiful Things. Er litt smådeppa og litt stordeppa av forskjellige ting og det er faktisk litt vondt. Gjør vondt i brystet og i armene hos meg. Vet ikke hvordan det er hos deg. Men, så hører jeg på denne sangen av Gungor. Jeg skal ta å lime inn litt av teksten slik at du vet hva jeg snakker om:

All this pain
I wonder if I’ll ever find my way
I wonder if my life could really change at all
All this earth
Could all that is lost ever be found
Could a garden come up from this ground at all

You make beautiful things
You make beautiful things out of the dust
You make beautiful things
You make beautiful things out of us

Og som sagt så syns jeg det gjør vondt å være litt deppa. Det kan faktisk gjøre veldig vondt. Nå gjør det bare sånn middels vondt. Og Gud, han gjør alle vonde ting vakre, han gjør oss vakre. Nå som Beautiful Things-sangen er over, så kommer Awesome God av Michael W. Smith på, og der synger de om hvor awesome vår Gud er. Og det bare bekrefter enda mer at Gud kan gjøre gode, vakre, vene ting ut av oss, fordi han er AWESOME og han regjere over alt!

A thousand why’s

I have asked a thousand why’s? I’ve cried a thousand tears. I prayd thousand prayers. But the only answer I have got is «Great things are still to be done.» It reminds me of the song «God of this city» of Chris Tomlin where they sing «You’re God of this city. You’re King of theese people. You’re Lord of this nation. You are», but I choose to sing «You’re God of this mind. You’re King of this heart. You’re Lord of this body. You are.» «You’re the Light in this darkness. You’re Hope to the hopeless. You’re Peace to the restless. You are.» «There is no one like our God. There is no one like our God.» Word, word, I will say. It’s true, true as an other Chris Tomlin song goes. And now we come to the greatest part. «For greater things have yet to come. And greater things are still to be done in this City» they sing in the orginal. I sing «For greater thing have yet to come. And greater things are still to be done in me.» Because greater things have yet to become in me. I’m not done. I’m not finished. I will bloom more and more and more. I will be a beautiful flower one day. Today I might just be a sprout, but one day. One day I will be great, because God will do great thing in me. But I am not going to just sit and wait, I will fight to that day come and grow a little bit every day, every minute, every second I will grow and praise the Lord for the work He is doing in me!

 

Det skal ikke bli en vane å blogge på engelsk, men av og til får jeg bare ikke uttrykt meg helt riktig på norsk.