Utilregnelig gjerningsmann – Jeg er ikke farlig!

Jeg blir så lei meg hver gang jeg leser at gjerningsmannen er utilregnelig, tidligere psykiatrisk pasient eller overført til psykiatrisk. Det gjør vondt i hjertet mitt når media skriver sånt. Jeg føler nemlig at de stempler meg. Stempler meg som farlig, bare fordi jeg er en psykiatrisk pasient. Men det er jeg ikke. Psyksiske lidelser er faktisk veldig vanlige.

Image006

Hver femtende person i Norge har en alvorlig psykisk lidelse. Det utgjør ekstremt mange potensielle drapsmenn der ute hvis man skal se på det slik. Men det er ikke slikt. Jeg har selv en alvorlig psykisk lidelse. Jeg har vært innlagt i flere måneder. Jeg har vært psykotisk. Jeg har vært farlig. Ja, ikke for andre, men for meg selv. Folk flest med psykiske lidelser er ikke farlige for andre enn seg selv på forskjellige måter. Noen er så farlige for seg selv at de trenger akutt hjelp. Andre er farlige for seg selv i løpet av lengre tid. Men de færreste er farlige for andre. De færreste er farlige for andre!

Så kjære landsmenn, bare forstå dette; at jeg selvom jeg er psykisk syk, så er jeg ikke farlig. Jeg er ikke farlig for andre enn meg selv.

Å ville fort fram

Å ville fort fram, det er det vel mange som vil. Spesielt i trafikken. Som tar farlig forbikjøringer og riskere livet for å spare noen få minutter på å komme frem. Også er dem som har allverdens tid, som gjerne kjører ti under fartsgrensa hele tida for å være på den sikre siden. Jeg er kanskje blant de som vil fort fram, men mange år med sykdom har lært meg at det ofte er lurt å ligge på den sikre siden. Derfor ligger jeg nok akkurat på fartsgrensa, av og til litt over, av og til litt under. Jeg har, i mine yngre dager (dvs ikke lenge siden), ligget langt over fartsgrensa, ja gjerne over lappegrensa og. Og det har smelt noen ganger, og jeg har lært. Selvom jeg gjerne vil ligge der, så har jeg som sagt lært. Lært at det er lurere å ta det med ro, holde fartsgrensa. Når man kræsje går det ut over andre enn bare deg selv.

Sånn som det er nå er jeg i en situasjon der jeg vil kjøre på, langt over både fartsgrensa og lappegrensa, men er det lurt? Nei. Men jeg vil så gjerne ut i en vanlig, betalt jobb, jeg vil klare meg selv. Men det blir å kjøre for fort, i alle fall nå. Selvsagt kommer det en dag der jeg klarer det, men det gjelder å øke farten langsomt, med fartsgrensene. Ikke over, og ikke så langt under at man skaper kork i trafikken. I alle fall er det viktig for meg, og ikke ligge for langt unna, men ikke ligge så langt over at man blir utkjørt og kanskje kræsjer. Nei, å ligge på fartsgrensa, av og til litt over for å strekke seg selv, men ikke for lenge, og ikke på uoversiktiglige steder, der må man slakke ned. Så jeg holder meg rundt fartsgrensa og ser hvordan det går. En gang må vel fartsgrensa øke!