Farvel du voksne menneske

Bryr du deg ikke lengre?
Har du nok med deg og ditt?
Jeg vet folk forandrer seg
Jeg hadde bare ikke trodd at akkurat du
ville ha forandra seg så mye som du gjorde
Jeg savner den du var
og kjenner jeg avskyr den du er nå
Jeg gruer meg til å møte deg igjen
Du er ikke den du en gang var
Du er annerledes
Forandret
Egentlig er du en helt annen nå
Du har blitt den du sa du aldri ville bli
men det er en helt annen historie
for du har også blitt den jeg ville
at du aldri skulle bli
En voksen.

Jeg føler du ikke bryr deg
Du har ikke lengre tid til å snakke
Du spør aldri hvordan det går
Du tar aldri kontakt
Jeg vet folk forandrer seg
Jeg vet det er naturlig
En del av livet
Men likevel
Jeg savner den du var
Det du betydde for meg
Det vi hadde sammen

Farvel du voksne menneske
Jeg er ikke klar til å gå med deg
inn i voksenlivet enda

shape, ikke scar!

 

Åh, det handle så om å la det «shape us» og ikke bare «scar us»! Det er så viktig at vi lar Gud få gjøre vonde erfaringer til gode ting, det gjør hele forskjellen på et menneske! Og jeg sier ikke at jeg er perfekt der selv, jeg har latt mange ting «scar» meg, istedenfor å «shape» meg, men det er ikke for sent! Det blir egentlig aldri helt for sent før vi dør heller da! For Gud kan ALLTID gjøre vonde ting om til noe godt! Selv om vonde ting fortsatt gjør vondt, så kan det brukes til noe godt! Amen.