Forståelse

Å ikke bli forstått, og å ikke klare å gjøre seg forstått, det er vanskelig! Jeg vet at jeg ikke klarte å si noe til deg og jeg vet at du ikke forstod. Men jeg skulle ønske du bare kunne forstå hva blikket mitt betydde eller du kunne stilt akkurat det spørsmålet. For jeg fikk ikke sagt det jeg ville, og du kan vel ikke hjelpe når du ikke vet. Så derfor sitter jeg nå her, uten å ha kommet noe mye lengre enn det var tidligere i dag.

I går var jeg redd. Veldig redd. Redd for det. I dag var jeg hos legen. Men jeg kunne ikke si det. Kunne ikke fortelle. Fikk det ikke ut. Og hvordan skal han kunne hjelpe når han ikke vet?

Jeg føler meg så alene med det.

Tretten år

Jeg vil bare dele diktet Tretten år av Rolf Hiort-Schøyen, fordi det sier så ekstremt godt hvordan jeg hadde det da jeg var tretten år, og forsåvidt av og til den dag i dag.

 

Jeg er bare tretten år,
Og jeg vil gå hen og dø;
For alle de lengsler som blomstrer i meg,
De skal ikke stå og forblø

 

For ingen kan svare de tusen svar
På alt som jeg ikke forstår
Så måtte jeg vemmes ved hus og hjem
Og så løp jeg min vei i går

 

Og jeg har revet min hånd til blods
Og flakkes et døgn omkring –
Og jeg har grått meg i søvn i en grøft
Og fablet om ingenting.

 

Og nå har jeg mistet hvert spor jeg fant
Og glemt hvem jeg engang var.
Jegspeiler meg kanskje i dag i en dam
Og tigger meg selv om et svar…

 

Jeg går til jeg finner et stille sted,
Hvor ingenhører og ser.
For nå har jeg levet i tretten år
Og vil ikke leve mer.