Redd

I går svikta kroppen min litt. Hele kroppen gjorde vondt. Jeg klarte ikke å sitte, og nesten ikke gå eller stå og reise meg. Alt gjorde så vondt. Det var nok fordi jeg var sliten. Jeg har hatt en miniversjon av det de forgje dagene, men ejg har oversett det litt. Ikke tenkt på at det var et tegn på at kroppen var sliten. Men i går hadde jeg ikke noe valg annet enn å kaste årene og legge meg i senga og slappe av. Og selvom kroppen gjorde skikkelig vondt, så var det litt godt å bare ligge, selv om jeg var skikkelig redd. Redd for at det skulle vare, redd for at det ikke bare var litt slitenhet. Men i dag er jeg mye bedre. Kroppen er litt mørbanka og jeg er litt trett og sliten. Men den fryktelige smerten er heldigvis vekke. Selv om jeg ikke helt har stått opp enda, noe jeg egentlig ikke hadde planer om å gjøre heller, så er denne dagen til nå mye bedre enn i går.

Ellers er jeg fortsatt litt redd. Redd for at kroppen skal bli mer sliten. Redd for å ikke klare å fullføre studiene. Redd for at jobben skal bli litt for mye. Redd for det meste egentlig. Jeg har jo vært så sliten den siste tiden at jeg har ikke orket å lese noe særlig. Orker ikke å bla i boka, orker ikke bevege øynene. Orker ingenting nesten. Men jeg håper på at det er en forbigående fase.

Utslitt

Jeg er sliten, jeg er trett, jeg er svimmel, ja rett og slett utslitt. Hele kroppen gjør vondt, den er så sliten, så sliten. Det gjør vondt uansett hva jeg gjør. Forstår ikke hvordan det går an å være så sliten.  Jeg forstår ikke at det kan gjøre så vondt å være så sliten. Jeg kjenner igjen smerten så alt for godt fra tidligere år, jeg husker så alt for godt hvordan dagene gikk. Jeg husker slitenheten, slappheten, smerten. Jeg vil ikke gjennom det en gang til. Jeg forstår ikke hvorfor dagen i dag ble slik. Jeg håper det er et engangstilfelle. Kanskje jeg bare var sliten, helt naturlig vanlig sliten. Jeg har ingen grunn til det, men likevel, jeg håper det, at jeg bare er sliten. Litt utslitt, en forklaring på det. En logisk forklaring jeg bare ikke kommer på.

Satser på en logisk forklaring som jeg bare ikke kan komme på, og at i morgen blir bedre. At smertene er borte, og jeg er våken og opplagt, og ikke så ufattelig sliten. Håper at alt er borte og glemt i morgen fordi jeg syns rett og slett det er så ufattelig kjedelig, smertefullt og slitsomt og ha det slikt det er nå!