Er det dette jeg vil dø fra?

Er det dette jeg vil dø fra? Jeg ligger i armkroken til mannen min. Mitt favoritt sted å ligge, det tryggeste sted på jord. Jeg kjenner varmen fra kroppen hans og vet at han elsker meg. Det er da jeg tenker det. Er det dette jeg vil dø fra? Min kjære mann, som elsker meg mer enn alt annet, som alltid stiller opp, som alltid er der. Min kjære mann, som jeg elsker mer enn alt annet. Er det dette jeg vil dø fra? Hvorfor skal jeg ville dø, jeg som er så lykkelig? Jeg som har alt. En stor venngjeng, nære venner, god familie, en bra menighet, en mann som elsker meg, og som jeg elsker. Hva er det som mangler i livet mitt siden jeg vil dø? Jeg skjønner det ikke. Jeg ser ingenting som mangler. Jeg har jo alt, men likevel så er jeg så trett av dage. Likevel så lengter jeg til å få slappe av. Jeg lengter etter å slippe å være. Slippe å ta ansvar, slippe å være noe, noen. Kan det bare komme, sånn uten grunn? Kan det være at det egentlig ikke er noe grunn? Kan det være at jeg bare virkelig er skrudd feil sammen, eller er det noe jeg ikke vet om som mangler så sårt i livet mitt at jeg ikke orker mer?