Å velge livet

Min fastlege har i lengre tid sagt: «Du må velge å leve.» Og får å være helt ærlig så har jeg hatet den setningen. Velge å leve? Nei, jeg vil ikke det, jeg vil heller velge å dø, det er bare så veldig, veldig skummelt. Og planen min var hele tiden å gjøre det i går. På 17. mai, siden alle flagga så fint da. Tenkte det ville være en fin dag å dø på, sånn siden alle flagga, og gravene ble pynta til 17. mai uansett. Alt stemte liksom. Heldigvis(?) så satt jeg på facebook på søndag og bladde nedover feeden helt til jeg så noe som skulle endre livet mitt ganske mye. Du vil kanskje tro at det var et visdomsord eller noe slikt, men nei. Det var noe mye viktigere (for meg.) 31. juli kommer det nemlig ny Harry Potter-bok. Og ja, jeg er fanatiker når det kommer til Harry Potter så jeg sendte melding til mannen med en gang og spurte om jeg kunne kjøpe den. Og han fant ut hvor den var billigst i Norge og jeg fikk bestilt den. Dette høres kanskje litt flåsete ut, og dere tenker kanskje ikke at jeg kunne hatt det særlig ille hvis dette var den tingen som har gjort at jeg velger å leve. Men, helt fra jeg begynte å lese Harry Potter på barneskolen så har Harry Potter-serien vært en stor grunn til at jeg har holdt meg i live. Jeg har jo hatt nødt å vite hvordan det går. Tro meg, barneskolen og ungdomsskolen var TØFF! Jeg ønsket flere ganger å gjøre slutt på alt. Men jeg kunne ikke, for jeg visste jo ikke hvordan serien endte. Det er flere år siden siste bok kom ut nå, men nå, endelig så får jeg forhåpentligvis litt godfølelse igjen av å åpne og sluke en bok. Selvsagt har jeg opplevd det i etterkanta også, men ikke slik at jeg bare må leve for å vite hvordan det går.