Utslitt

Jeg er sliten, jeg er trett, jeg er svimmel, ja rett og slett utslitt. Hele kroppen gjør vondt, den er så sliten, så sliten. Det gjør vondt uansett hva jeg gjør. Forstår ikke hvordan det går an å være så sliten.  Jeg forstår ikke at det kan gjøre så vondt å være så sliten. Jeg kjenner igjen smerten så alt for godt fra tidligere år, jeg husker så alt for godt hvordan dagene gikk. Jeg husker slitenheten, slappheten, smerten. Jeg vil ikke gjennom det en gang til. Jeg forstår ikke hvorfor dagen i dag ble slik. Jeg håper det er et engangstilfelle. Kanskje jeg bare var sliten, helt naturlig vanlig sliten. Jeg har ingen grunn til det, men likevel, jeg håper det, at jeg bare er sliten. Litt utslitt, en forklaring på det. En logisk forklaring jeg bare ikke kommer på.

Satser på en logisk forklaring som jeg bare ikke kan komme på, og at i morgen blir bedre. At smertene er borte, og jeg er våken og opplagt, og ikke så ufattelig sliten. Håper at alt er borte og glemt i morgen fordi jeg syns rett og slett det er så ufattelig kjedelig, smertefullt og slitsomt og ha det slikt det er nå!