Jeg kjenner det enda.

Jeg kjenner det enda. Stedet der du kyssa meg. Det brenner. Svir. Gjør vondt. Jeg blir kvalm av tanken. Tankene. Tankene på hva som hendte den gang. Tanken på hva som hendte nå. Nei, jeg orker ikke skrive mer, for jeg kjenner det enda.

Reklamer

Angst

2015-01-20 13.49.35

Pensum, pensum, pensum, klarer ikke å tenke på annet enn alt det jeg burde ha lest. Samtidig så får jeg så himla angst for å åpne pensumbøkene. Sånn type gråteangst. Skikkelig frustrerende for jeg vil jo så gjerne overleve dette studiet, og det er jo egentlig veldig interessant, men likevel så kommer angsten og nærmest kveler meg. Nå har jeg klart å lese sånn 5-6 sider uten å gråte, men nå er jeg så kvalm og svimmel at jeg måtte bare ta en pause, og jeg regner vel egentlig med at samme styret skal komme når jeg må åpne boka igjen. Jeg har ikke peiling på hvorfor det er slik. Noen som har noen tanker om det eller lignende erfaringer?