Jeg vil ikke innrømme det

Jeg vil ikke innrømme det. Vil ikke at det skal være et faktum. Vil ikke at ting skal være slik det er. Vil lyve for alle, og ikke minst for meg selv. Likevel vet jeg at jeg kommer ingen vei med å lyve, iallfall ikke til meg selv.

Jeg tror jeg begynner å bli deprimert igjen. Sånn, der var katta ute av sekken.

Det gjør vondt. Skikkelig vondt. Jeg trodde jo jeg hadde det bra. Trodde dette var gangen der det ikke skulle komme en dyp nedtur igjen. Trodde jeg skulle få være normal nå. Men  som jeg har sagt før og andre har sagt før meg. Gleden varer ikke lenge i et bipolart liv tydeligvis.

Jeg trodde det var medisinene som funka, trodde de gjorde underverk. Ja, jeg vet de bare skal ta den verste toppene og bunnene, men jeg føler med langt på bunn. Umotivert, demotivert, ikke motivert, nedlåst, avslått, utslukka, nedtrykt, ja, rett og slett på bunn.

Jeg vet det nok kommer bedre dager, men hva hjelper vel det når det alltid kommer tøffe nedturer igjen?

Jeg skammer meg

Igjen er det mye oppblås om unge som overmedisineres. Og ja, det er jo galt, men det er og galt at jeg skammer meg fordi jeg syns medisiner er bra. Mange er skikkelig anti medisiner og klarer å leve så godt uten, det klarer ikke jeg, og jeg skammes av den grunn. Selvsagt, jeg mener ikke at man skal settes på en pille for alt, men av og til er det rett og slett bare en pille som trengs … Og selvsagt er det min skyld at jeg skammes og får selvskadingstrang.Jeg skylder ikke på noen, jeg sier bare hvordan jeg føler det.

Jeg har vært zombie, jeg har vært «en annen,» jeg har vært overmedisinert, men det er faktisk litt prøving og feiling for å finne rett dose og rette medisiner av og til, og jeg syns det var verdt det for å komme fram til de medisinene som jeg bruker i dag, for uten medisiner er livet mitt et helvete, både for meg og de rundt meg.

Og selvsagt mener jeg ikke det er rett og stappe i noen 20 forskjellige preparater om dagen, eller at medisiner skal være den eneste oppfølginga folk får når en trenger mer, jeg vil bare si, mest til meg selv, at det er helt ok å ta medisiner.