Jeg vil leve …

Jeg er nå på det punktet der jeg vil leve. Egentlig. Jeg vil det kanskje ikke for min egentlig skyld. Jeg vet bare at jeg vil det for din skyld. Fordi jeg elsker deg så veldig, veldig høyt.

Jeg vil ikke at du skulle måtte leve uten meg, men likevel. Det er så veldig vanskelig for meg å leve med meg. Men, det er sikkert vanskeligere for deg å leve uten meg, enn for meg å leve med meg. De sier iallfall det. Jeg vet ikke om jeg tror dem.

Skulle ønske jeg var glad i livet. At ting ikke gjorde så vondt. At ting var litt lettere. Men man kan ikke få i både pose og sekk. Man kan ikke få alt man peker på.

 

Reklamer

#storyofmylife

a1rt-1699977

Av og til så føler jeg at disse linjene fra sangen Safe av Britt Nicole er ganske passende for hvordan livet har vært og er.

For du har prøvd å komme inn i hodet mitt og jeg har bare prøvd å kvitte meg med ordene du har sagt, men jeg vil du skal se at jeg bare henger i fast i en tynn tråd til livet mitt og at jeg mister kontroll og murene mine holder på å revne. Men egentlig er jeg jo så lei av å snu og løpe bort fra alt.

#storyofmylife

Jeg savner deg og hater deg samtidig! Du prøvde å komme inn i hodet mitt, men det gikk ikke. Du kom heller inn i hjertet mitt og gravde et stort hull der. Du prøvde å rive ned murene for at jeg skulle bli mer fri, men du slapp heller inn monstrene gjennom revnene. Du prøvde å lære meg å kontrollere følelsene, men de tok overhånd og ble herre over meg. Du gav meg opp når jeg trengte det mest, du lot meg bli sittende alene med alt du hadde prøvd å fikse, men som du hadde ødelagt mer enn du hadde fiksa det. Og ja, kanskje hadde det blitt fiksa om du ikke gav meg opp, men du gav meg opp. Og det syns jeg var skikkelig feigt av deg. Og jeg hater meg selv for å savne deg og jeg hater meg selv for å hate deg.

535547_10150848830686271_2136461145_n

Gud, Gud, hvor er jeg?

Jeg var i kirka i dag, som jeg pleier på fredager. Vi lovsang, som vi pleier i kirka. Jeg begynte nesten å gråte, som jeg pleier å gjøre når vi lovsynger. Sangen var This is Living av Hillsong Young and Free. 

2015-10-02 20.03.19

Svart og hvitt blir til farger, Sola bryter seg gjennom skyene. Ja, dette er å leve nå. Åh, som jeg lengter. Jeg skrev en mail til ei god venninne tidligere i uka en dag om at Gud var så vanskelig å tro på. Jeg får slike troskriser av og til, spesielt når livet er vanskelig. Før var troen min sterkest når jeg hadde det vanskelig. Jeg klamret meg til troen som om det var min siste redning. Nå klarer jeg ikke vite om jeg tror eller ei. Åh, guri som jeg savner den tida. Livet var liksom så lett, selvom det var vanskelig. Har jeg det mye verre nå eller bare tar jeg det mye dårligere nå? Jeg vet ikke. Rett og slett. Kanskje jeg var mer hengiven før. Kanskje det er meg det er noe galt med, for det er iallefall ikke Gud for Gud har ikke forandra seg eller noe. (4. Mos 23:19)

Jeg vet ikke hva det er, men jeg savner det meg og Gud hadde! Det er nesten som om jeg har mista en bestevenn. Jeg skulle ønske at jeg kunne vite med visshet at det kommer bedre dager, kunne vite med visshet at Gud bærer meg gjennom alt vondt som er og kommer i livet. Men jeg klarer ikke å vite det lengre. Det er liksom ikke håp eller noe. Og selvom jeg sier og mener at håp er et legemiddel som ikke helbreder, men som tillater oss å lide litt lengre så er håp livsviktig. Og selvsagt er jeg ikke helt uten håp, men jeg ser det ikke helt selv.

10885392_10152533166440950_6492072481098088291_n

Jeg savner Gud, savner å kunne chille på Hans fang. Savner å vite, ikke bare tro. Savner å kunne finne trøst i Hans ord og i kristne sanger. De siste dagene har jeg hørt på ukristen musikk på Spotify, ikke satanistisk eller noe slikt, bare verdslig musikk. Og det har vært godt. Jeg har fått en pause, og jeg tror ikke jeg anbefaler noen å ta en pause fra Gud egentlig, men det har vært deilig. Jeg har kjent på en massiv angst og nesten hatt oppkastet opp i halsen bare jeg har hørt på kristen musikk. Men nå er det heldigvis litt bedre og kirka var en god opplevelse tross tårene som pressa på.

Så jeg sier ikke «Eloï, Eloï, lemá sabaktáni» (Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg) som Jesus sa, jeg sier heller ikke Gud, hvor er du? Jeg sier Gud, Gud, hvor er jeg? For det er meg som har mista taket på Gud, ikke Gud som har mista taket på meg, for Gud mister aldri taket. Det finnes ikke et sted Gud armer ikke når, og ikke en ting Guds nåde ikke overgår.

Beautiful Awesome God

Jeg sitter og hører på Gungor og Beautiful Things. Er litt smådeppa og litt stordeppa av forskjellige ting og det er faktisk litt vondt. Gjør vondt i brystet og i armene hos meg. Vet ikke hvordan det er hos deg. Men, så hører jeg på denne sangen av Gungor. Jeg skal ta å lime inn litt av teksten slik at du vet hva jeg snakker om:

All this pain
I wonder if I’ll ever find my way
I wonder if my life could really change at all
All this earth
Could all that is lost ever be found
Could a garden come up from this ground at all

You make beautiful things
You make beautiful things out of the dust
You make beautiful things
You make beautiful things out of us

Og som sagt så syns jeg det gjør vondt å være litt deppa. Det kan faktisk gjøre veldig vondt. Nå gjør det bare sånn middels vondt. Og Gud, han gjør alle vonde ting vakre, han gjør oss vakre. Nå som Beautiful Things-sangen er over, så kommer Awesome God av Michael W. Smith på, og der synger de om hvor awesome vår Gud er. Og det bare bekrefter enda mer at Gud kan gjøre gode, vakre, vene ting ut av oss, fordi han er AWESOME og han regjere over alt!

En liten oppdratering fra campingen

Nå ligger jeg i campingvogna og hører på 13 humler av vamp. Hørte den første gang ordentlig da jeg var innlagt i 2011. Den gir egnetlig bare gode minner. Egentlig burde jeg jo vært på møte i kveld, skal visst være bra, men jeg har ikke vært på et eneste møte denne uka og jeg har ikke de store planene om å være det heller. Jeg sover det meste av dagene, og det er godt. Ellers så vanser jeg rundt på campinga og bruker litt penger både her og der på is og drikke. Her om dagen, tror det var i går spiste jeg tre japp-is. Nam. Ellers går det mest i Bonaqua Sitron, og når det er utsolgt går det i Bonagua naturell med kullsyre. Føttene mine har vært totalt utslitte av all traskingen, de begynner å komme seg nå da. Og jeg har kommet inn på skole til høsten. Gleder meg.

A thousand why’s

I have asked a thousand why’s? I’ve cried a thousand tears. I prayd thousand prayers. But the only answer I have got is «Great things are still to be done.» It reminds me of the song «God of this city» of Chris Tomlin where they sing «You’re God of this city. You’re King of theese people. You’re Lord of this nation. You are», but I choose to sing «You’re God of this mind. You’re King of this heart. You’re Lord of this body. You are.» «You’re the Light in this darkness. You’re Hope to the hopeless. You’re Peace to the restless. You are.» «There is no one like our God. There is no one like our God.» Word, word, I will say. It’s true, true as an other Chris Tomlin song goes. And now we come to the greatest part. «For greater things have yet to come. And greater things are still to be done in this City» they sing in the orginal. I sing «For greater thing have yet to come. And greater things are still to be done in me.» Because greater things have yet to become in me. I’m not done. I’m not finished. I will bloom more and more and more. I will be a beautiful flower one day. Today I might just be a sprout, but one day. One day I will be great, because God will do great thing in me. But I am not going to just sit and wait, I will fight to that day come and grow a little bit every day, every minute, every second I will grow and praise the Lord for the work He is doing in me!

 

Det skal ikke bli en vane å blogge på engelsk, men av og til får jeg bare ikke uttrykt meg helt riktig på norsk.