Snart jul og sånt

Snart er det jul, eller det er vel kanskje jul nå. Er jo bare to dager til julafta. Skremmende å tenke på. Her i heimen er det ingenting, bortsett fra en haug med julegaver som viser at julafta nærmer seg med stormskritt. Jeg vet ikke hva jeg tenker om jula egentlig. Eller jeg vet jo hva jeg tenker om romjula, men selve julefeiringa, hva tenker jeg egentlig om den? Kanskje at det er bortkasta? Kanskje at det blir koselig? Jeg pleier jo alltid glede meg til gavene. Men, i år tenker jeg egentlig at å gi meg julegaver er bortkasta. Hva skal jeg vel med dem, jeg som ikke vil leve lengre uansett.

Nyttårsafta er det iallefall sikkert at jeg gruer meg til. Mye folk, nytt år, vennlighet og glede. Nei, fytti så lite jeg gleder meg. Vær så vennlig å la meg slippe!

Nyttårsafta har jeg egentlig grua meg litt til de siste årene som oftes. I år kanskje mer enn vanlig. Det får meg til å tenke på livet og døden, framtiden og håpløsheten. Alle dagene med smerte som skal komme det neste året. Jeg burde jo tenke på alle gledene som kommer neste år, alt jeg har å se fram til og alt slikt. Men jeg klarer det ikke helt. Nei, vær så vennlig å la meg slippe.

God nytt år :)

Åh, som jeg har grua meg til nyttår, jeg har grått, skada, og banna. Jeg har vært livredd, grudd meg som bare så, men vet dere hva? Det var koselig. Godt. Fredlig. Ikke slik som tidligere nyttårsaftene der det er mye bråk, mye som skal skje og masse folk. I år var vi en koselig gjeng, kanskje like stor som alltid, men iallefall roligere og mye mer bedagelig enn tidligere. Og ja, vi var ute maks en halvtime tror jeg med fyrverkeri, ellers gjorde vi noen leker og spiste mat og godteri og bare preika og var sosiale. Det var en god opplevelse og forhåpentligvis så blir det like kjekt neste år, men det er så lenge til at jeg ikke trenger å tenke på det riktig enda.