Jeg skammer meg

Igjen er det mye oppblås om unge som overmedisineres. Og ja, det er jo galt, men det er og galt at jeg skammer meg fordi jeg syns medisiner er bra. Mange er skikkelig anti medisiner og klarer å leve så godt uten, det klarer ikke jeg, og jeg skammes av den grunn. Selvsagt, jeg mener ikke at man skal settes på en pille for alt, men av og til er det rett og slett bare en pille som trengs … Og selvsagt er det min skyld at jeg skammes og får selvskadingstrang.Jeg skylder ikke på noen, jeg sier bare hvordan jeg føler det.

Jeg har vært zombie, jeg har vært «en annen,» jeg har vært overmedisinert, men det er faktisk litt prøving og feiling for å finne rett dose og rette medisiner av og til, og jeg syns det var verdt det for å komme fram til de medisinene som jeg bruker i dag, for uten medisiner er livet mitt et helvete, både for meg og de rundt meg.

Og selvsagt mener jeg ikke det er rett og stappe i noen 20 forskjellige preparater om dagen, eller at medisiner skal være den eneste oppfølginga folk får når en trenger mer, jeg vil bare si, mest til meg selv, at det er helt ok å ta medisiner.

Sliten!

Det er helt OK å være sliten. Man kan bli litt gretten da, det er og OK, bare man husker å beklage for dem det går utover. I dag møtte jeg opp en time for tidlig på jobb og møtte ei låst dør. Mannen hadde nemlig begynt tidlig på fredag og glemt å stille klokka, så dagen har vært en time lengre enn det den hadde trengt og jeg har vært hos behandleren min. Så ja, jeg har god grunn til å være sliten. Det er nemlig OK å være sliten, man trenger ikke å se på det som et sykdomstegn.