Jeg kan ikke si

Jeg kan ikke si at jeg elsket deg. For jeg vet ikke om det er sant. Kanskje jeg elsket den rollen du hadde. Kanskje jeg elsket deg. Jeg kan ikke si hva som var var. Var det deg eller papparollen jeg elsket?

Jeg kan ikke si om du var en snill pappa eller en slem pappa. Jeg husker ikke. Det er stygt å lyve, så jeg sier ingenting.

Jeg kan ikke si så mye om deg. Jeg kan si du var min pappa, men om du var pappa med stor eller liten p, det kan jeg ikke si. Jeg husker ikke om du fortjener den store p’en.

Jeg kan ikke si om jeg elsket deg, eller elsker deg. Det eneste jeg vet og kan si er at jeg savner deg, hva enn du var. Og det kan jeg si uten å lyve.

Reklamer

Wake me up when September ends

«Wake me up when September ends» er det en sang av Green Day som heter. Den syns jeg passer veldig godt på hvordan jeg føler det nå. Jeg har kanskje «sovet» de to siste månedene og nå er på tide og våkne, men det hjelper ikke å sove, ting blir ikke bedre når en våkner. Husker da pappa døde (for ja, dette er enda et innlegg om den etterlengta pappaen min) da skulle jeg ønske mamma aldri hadde vekka meg, at jeg bare kunne sovet for alltid.

Så nå, da august kom lata jeg som ingenting da pappa hadde hatt bursdag, fikk til og med telefon av tante angående det, men jeg lata som ingenting. Orka ikke å forholde meg til det. Og så kom september og det ble 16 år siden pappa døde og jeg lata fortsatt som om ingenting hadde skjedd. Men nå klarer jeg ikke å late som ingenting mer. Jeg har sprukket. Alt gjør for vondt, jeg savner pappaen min! Jeg savner følelsen av å ha en pappa bare, en som lever liksom. En som kan hjelpe med ting, en som en kan prate til. Bare en pappa.

Pappa, du døde så alt for tidlig, ikke bare var du ung, men du døde for tidlig i mitt liv og. Jeg syntes det var urettferdig, og det syns jeg ennå! Jeg vil bare at du skal være her, her i livet mitt. Jeg husker da jeg var liten så drømte jeg om at du ble levende igjen. Det skjedde jo med Lasarus i Bibelen. Og selvom jeg vet at det har gått lang tid, og at alle er på et annet sted i livet så drømmer jeg fortsatt av og til om at du skal bli levende igjen. Jeg savner deg nemlig sånn og det gjør så vondt. Jeg vet ikke om livet hadde vært så mye bedre om du hadde levd, kanskje, kanskje ikke, men jeg hadde iallefall hatt deg.

Til deg som ingen pappa har

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive. For det gjør så vondt å ikke ha en pappa. I alle fall kan det gjøre det.

EN ORNTLIG PAPPA

Gud, du er en orntlig pappa

For den som ingen pappa har

Du, sier jo selv, at du er

alle menneskers far.

Det er vondt å være uten pappa

Det er vanskelig å forstå.

Men Far i himlen, Du har sagt,

at til deg kan barna gå.

Gud, Du er en orntlig……….

Det er noen som ikke har mamma,

og de har det ikke så lett.

Men Gud i himlen, hjertet ditt

har en mammas kjærlighet.

Gud, Du her en mammas omsorg

for både liten og for stor.

Du, ingen som du,

kan elske barna liksom en mor.

Gud, Du er en orntlig…..

Jeg har skrevet litt om min pappa før, så jeg skal prøve å ikke skrive så mye om han nå, jeg skal mer skrive om å ikke ha han, og om å ha en pappa i Himmelen.

Det skal noe til før en kan kalle seg en pappa. Som bildet sier kan en vær mann være en far, men det tar noen spesielle å være en pappa. Som sangen i begynnelsen av teksten sier så kan Gud være en ordentlig pappa. Gud er liksom ikke en stefar eller noe slikt, han er en ordentlig pappa. Men åssen i huleste kan en Gud være en ordentlig pappa? Ja, jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det egentlig. Men Gud kan ta det tomrommet i hjertet, der en pappa egentlig skulle være og gjøre det fullt. Fullt av kjærlighet og glede og tømme det for alt vondt som må ha skjedd med en pappa. Jeg har tidligere skrevet om at jeg opplevde pappaen min som ikke bare snill. Og det er sant, det står jeg for. Men pappaen jeg har i Himmelen, han er bare god. Og har bare massivt med kjærlighet å utøse.

4f9cda611300ee118f5b30546d7223f0Gud er ikke bare full av kjærlighet, han har også stålkontroll hele tiden. Og som bildet sier, av og til roer Gud stormen, og av og til roer Han barnet sitt, altså deg! Gud er med i alle situasjoner. Og han elsker deg, forsørger deg, tilgir deg, forstår deg, og han er villig til å helbrede et ødelagt hjerte som mangler en pappa. Han kan gjøre hjertet ditt helt igjen! For noen skjer det med en gang man ber Gud om å gjøre det, for andre, slik som meg, så er det en prossess. En prossess og tørre å gi Gud plass og å tørre og la han komme helt innpå en. For et tomt rom i hjertet er kanskje noe av det vondeste som finnes. I alle fall har jeg opplevd det slikt.

Og husk:

Gud er liksom ikke en stefar eller noe slikt, han er en ordentlig pappa.

Til pappa

Pappa. Jeg tror jeg savner deg. Men jeg vet ikke helt sikkert. Du kunne være et rævhol å leve med. Jeg var ofte redd deg. Jeg husker du skrek og brølte. Men jeg husker også du var god og snill. Da du døde var jeg glad for det. Jeg tenkte at når du er død så slipper du og mamma å skille dere. For jeg var redd for at dere skulle det, og da tenkte jeg at det var bedre at du døde. Nå føler jeg det er slemt å tenke slikt, men jeg var jo bare et barn. Barn tenker enkelt. Og det var det enkleste. Og når jeg tenker tilbake på barndommen og ungdommen min så tenker jeg også at det kanskje var lettest at du døde. Det er slemt, jeg vet det. Men jeg vet ikke hvordan jeg skulle orket å leve med all bråkinga hjemme. Jeg var livredd. Jeg husker spesielt den ene sene kvelden da mamma ville dra på grunn av dere kranglet. Jeg husker ikke om hva, men heldigvis var jeg syk så vi kunne ikke dra likevel. Tenk om jeg ikke hadde vært syk den dagen. Hva hadde skjedd da? Hadde du dødd likevel. Hadde du kanskje ligget død alene i ditt eget hus i flere dager før noen hadde funnet deg. Nei, jeg er glad vi ikke dro den dagen. Jeg er glad du døde gift med mamma. Jeg er glad du døde hjemme, med familien din.

Jeg husker jeg ikke ville våkne den dagen da mamma vekka meg og sa du var død. Jeg skulle ønske jeg kunne sovet for alltid. Men jeg er våken. Jeg lurer ofte på hvordan livet hadde vært hvis du ikke hadde dødd. Jeg vet ikke om livet hadde vært noe bedre da. Kanskje hadde jeg blitt syk uansett. Kanskje ikke. Hvordan hadde du takla det om du hadde levd og jeg var syk. Jeg forestiller meg at du hadde blitt sint over det. Jeg håper det ikke er sannheten, men det er slik jeg husker deg. Jeg har blitt fortalt at du var en god mann. Du passa på farmor helt til hun døde. Men du var og feig. Du sendte ofte bort broren min for å se til henne hvis hun var dårlig. Du var redd for å finne henne død. Hadde det vært bedre om min bror hadde funnet henne? Hadde det vært bedre om en liten gutt hadde funnet henne? Nei, det hadde ikke det, derfor kaller jeg deg feig. Men også god. Jeg tror du døde av hjertesorg. Du døde rett etter farmor døde. Hjertet ditt klarte ikke mer. Jeg tror det var på grunn av farmor du døde. Du døde før begravelsen hennes. Jeg tror ikke du hadde klart begravelsen hennes, at det var derfor du døde. Derfor sier jeg at du var god. God fordi du elsket noen så høyt at du ikke kunne leve uten.

Jeg gråter nå når jeg skriver dette. Jeg har sagt noen stygge ting om deg i denne teksten, og det jeg skriver står jeg inne for. For ingen mennesker er bare gode. Kanskje skal man ikke snakke stygt om de døde. Men jeg må være ærlig. Man kan ikke leve på en løgn, selv om det kanskje hadde vært lettere.

Så pappa. Jeg tror jeg savner deg. Jeg savner ikke kranglinga og bråkinga. Men jeg savner en far. Jeg skulle ønske du var her i dag. Du har gått glipp av så mye. Og det har jeg og.

 

Gratulerer med farsdagen!

Sorg og smerte

Det er så mye som gjør så vondt, spesielt det å ikke ha en far. Det er langt mye verre enn å stryke på eksamen som jeg også nettopp har gjort. Dagen etter bryllupet kom det til meg. Det var pappa som skulle ha følgt meg opp til alteret. Selvsagt er jeg virkelig glad for at min kjære bror ville følge meg opp. Jeg er glad i ham, det er ikke det, men det er jo en fars oppgave. Jeg kjenner jeg har en sorg i hjertet, og tillater jeg meg å kjenne på den så gjør det veldig veldig vondt. Heldigvis klarer jeg å velge å ikke føle på den, da kjenner jeg bare en liten umsk følelse i hjertet, men kjenner jeg på den, da gjør det så vondt at jeg ikke klarer å la være å grine.
Heldigvis er jeg lykkelig på bunnen, jeg er jo nygift! Så sorgen er ikke så vond, jeg står på god grunn. Jeg er heldig, selv uten en far.

Letter to daddy

Hey daddy I just came to talk

I?m getting married soon

And you won?t be there

My brother is going to walk me down to the aisle

It was supposed to be you

But you won?t be there

And that is a sad thing

I?m going to miss you that day

I want to take a picture with you and mom

I want you to be proud of me

I want you to meet my boyfriend

I want you to like him

And me

I want you to show your love to me

I want you to be here