Hva skjer egentlig?

Det skjer så mye i livet mitt på sykdomsfronten at jeg ikke klarer å følge med. Psykolog, gruppeterapi, nye medisiner, annen diagnose, psykiatritjenesten, praksis … Hva blir noe av og hva er bare tomme ord? Jeg er ikke flink til å spørre om slikt, om hva som blir noe av og hva som bare er tomme ord. Er redd for å mase … Jeg blir forvirret og begynner å gruble når folk bare kaster baller opp i lufta og ikke sier hvem som skal ta imot den, og jeg er redd for å ta ifra ballen fra noen så jeg bare står der som et spørsmåltegn og venter på at noe skal skje. Å stå som et spørsmåltegn er egentlig veldig dumt i psykiatrien. Veldig ofte må man heller være litt mer utropstegn for at noe skal skje, men jeg har aldri vært en utropstegn-type av meg. Så derfor vandrer jeg rundt som tre punkum og et spørsmålstegn her i verden og lurer på hva som skjer med meg …?