Å trosse stemmene

Nettopp nå syns jeg å trosse stemmene er det dummeste man kan gjøre! Det er det jeg pleier å tenke etter jeg har trosset stemmene, det pleier ikke å gå godt, det pleier å gjøre vondt, det pleier å bli mye mas, ja rett og slett er det en ikke-ting i mitt liv. Men i dag, i dag har jeg tenkt å gjøre det bevisst. Vanligvis så skjer det ubevisst eller av press fra andre, men i dag skal jeg gjøre det helt bevisst uten tvil og se hvordan det går. Planen er å stå opp, kle seg, ta bussen til butikken, handle mat (for første gang siden jeg flyttet bort hit :-S ), reise hjemigjen, lage mat og kose meg med noe godt mens jeg leser på studiene. Dette skal bli en godt lørdag, bare prøv å stopp meg stemmer!

Jeg vil ikke ha dere nå!

Jeg vil ikke ha dere nå! Gå bort! Jeg vil være lykkelig!

Jeg hadde det flott, var med gode venner og var noe jeg anså som lykkelig da stemmene begynt å suse i hodet. Det passet meg dårlig. Jeg kunne ikke klare å være både der og med stemmene i kveld. Jeg kjente det. Det kom til å bli bare stemmer eller bare verden. Jeg valgte verden.  Jeg sa til stemmene mine: Jeg vil ikke ha dere nå! Gå bort! Jeg vil være lykkelig! og de forsvant!

Det er første gangen jeg har opplevd at jeg har kontroll over mine egne stemmer i hodet. Det var veldig spesielt og veldig godt. Jeg tror denne opplevelsen vil endre mye i livet mitt.