Mennesker

Jeg ser mennesker.
De kommer og går.
Det føles så merkelig.
Så surrealistisk.
De kommer bare så lett. 
Og like lett går de igjen.
Ja, det føles så merkelig,
Og jeg vet, tror iallfall
at jeg også er et menneske.
Liksom alle andre
så kommer jeg og går,
bare kanskje ikke like lett
som alle andre.

Et lite samfunn

Det blir som et lite samfunn. Et lite samfunn utenom det vanlige, men ingenting overrasker meg egentlig. Jeg lærer å leve med de andres feil og mangler. Deres påfunn bryr meg ikke lengre. Ting er ikke ekle, flaue, teite eller dumme. Vi har nemlig alle en grunn til oppføre oss som vi vil. Vi er her alle av våre egne grunner, litt forskjellige og litt like. Vi har til felles at verden der ute er litt for stor for oss, eller for noen, at de er litt for store for verden. Her er det ingen grenser på galskapen. Jeg tror ikke normale folk ville overlevde et døgn her inne. Ikke fordi vi er så galne, ikke fordi vi ville tatt livet av deg, men rett og slett fordi det er en så surrealistisk opplevelse å tilbringe så mye tid med mennesker du ellers aldri ville ha truffet, med mennesker som gjør ting helt utenom norske normer, med mennesker som ikke er riktig bevarte, og fordi friheten er det noe av det viktigste menneske har og her kan du leve helt uten den. Du kan ikke låse soveromsdøra di, ikke en gang dodøra, du må dusje velviten om at hvem som helst kan komme inn hvert minutt. Derimot er alle andre dører låst, og du må alltid ha noen til å låse dem opp for deg når du skal inn og ut, om du er så heldig at du får gå inn og ut, og gjør du det er du heldig om du får gjøre det alene. Alt er et privilegium. Du er ribbet for alt og må klarte deg opp fra bunnen og opp over. Ja, de fleste som er her inne har nådd bunnen før de kom inn.
Jeg skriver ikke dette for å skremme deg eller glorifisere meg selv, jeg skriver det for at du kanskje skal forstå, at å være innlagt er noe surrealistisk, uforklarlig og helt fremmed i forhold til verden der ute, og verden der ute er ofte surrealistisk, uforklarlig og fremmed for oss her inne.